Hyttefelt: Personer fra hele 167 land nyter hyttelivet i Norge.
Foto: Øyvind Holmstrand

Hytte-Norge mer flerkulturelt

Selv om den «innfødte nordmann» over 60 fortsatt i stor grad utgjør den typiske hytteeieren, viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at Hytte-Norge er flerkulturelt.

Utrop nr. 02/2018 (11.01.2018)

34 504 personer med bakgrunn fra 167 land har eierskap i nesten 42 000 norske hytter, noe som utgjør 6,9 prosent av de hytteandeler eid av bosatte i Norge.

– I undersøkelsen teller personer bosatt i Norge med annen landbakgrunn å være de som er født i et annet land, eller har en eller flere foreldre eller besteforeldre med utenlandsk opprinnelse, ifølge SSB.

Svenskene og danskene er de med annen landbakgrunn som utgjør det vanligste innslaget i det norske hyttemarkedet, med henholdsvis 6 599 og 5 446 hytteeiere. Mer uventet er det imidlertid at "amerikanerne" ligger like bak med 5 333 hytteeiere som videre eier hele 6 600 eierandeler, noe som utgjør mer enn danskenes eierandeler i landet.

Det kommer også frem at personer med bakgrunn fra typiske adoptivland dominerer når det gjelder eierandeler i hytter. Dette kan tyde på at innvandrere som tidlig i livet har kommet til Norge, og til en norsk familie, også følger de "norske" hyttevanene.

Færre innvandrere
Til tross for den flerkulturelle tilstedeværelsen i Hytte-Norge, utgjør personer med utenlandsk opprinnelse likevel kun 6,9 prosent av alle hytteeiere. Personer med bakgrunn fra andre land utgjør 27 prosent av befolkningen, og ser man utelukkende på personer med innvandrerbakgrunn blir skjevheten enda mer betydelig.

– Ved inngangen til 2017 var 725 000 innvandrere og 159 000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Dette tilsvarer 16,8 prosent av totalbefolkningen. Den samme delbefolkningen har imidlertid kun 1,7 prosent av eierandelene i hytter, skriver SSB.

Vil den flerkulturelle andelen øke?
I første omgang trekker SSB frem at sannsynligheten for å arve en hytte er lavere når ett eller flere slektsledd er utenlandsk. En annen forklaring kan være at folk med annen landbakgrunn enn Norge velger å besøke "hjemlandet" på fritiden på bekostning av hytteopphold her til lands.

I tillegg til dette utgjør den største andelen av hytteeiere personer over 60 år, i motsetning til innvandrerbefolkningen som fortsatt er relativt unge sammenlignet med den øvrige befolkningen. Ifølge SSB kan det derfor forventes at andelen av hytteeiere med innvandrerbakgrunn vil øke ettersom innvandrerne blir eldre.