Enslige mindreårige asylsøkere som er blitt intervjuet i en fersk masteroppgave føler at de ikke blir trodd på i aldersundersøkelser (Foto: Illustrasjon).
Foto: Goeun Bae

Aldersundersøkelser gir identitetskrise

Sosialantropolog Aisha Munir har fulgt mindreårige asylsøkere som blir alderstestet for å avgjøre om de får bli i Norge. Forskningen viser at undersøkelsen fører til identitetskrise, selvskading og lav selvfølelse hos ungdommene.

Utrop nr. 04/2018 (25.01.2018)

Når norske myndigheter har vært i tvil om alderen til asylsøkere som selv sier de er under 18 år, har de tatt i bruk to fysiske tester: røntgen av hånd/håndrot og røntgen av tenner.

Aldersundersøkelsen av enslige mindreårige asylsøkere har vært bredt kritisert av blant andre Rådet for legeetikk, Legeforeningen, Redd Barna og NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere.

– Mange har uttalt seg kritisk til aldersundersøkelsen, men ingen har lyttet til barna, sier antropolog Aisha Munir til Sosialantropologisk institutt.

 Hun legger til:

– Det vil si, de har snakket med dem, men det har ikke vært ungdommenes opplevelse av aldersundersøkelsen som har vært det sentrale. Kritikerne av aldersundersøkelsen har også en annen agenda enn å først og fremst formidle de unges stemme.

– Når ikke frem
I arbeidet med masteroppgaven har Munir fulgt ungdommene gjennom hele asylsøknadsprosessen. Hun sammenlikner prosessen ungdommene går gjennom med den lange veien en vare må gjennom før den tilslutt enten får et godkjentstempel eller forkastes.

– Ungdommene blir fortvilte og frustrerte over å ikke bli trodd når de oppgir alderen sin. Fortvilelsen og frustrasjonen øker når de blir tildelt en alder som ikke stemmer med hvor gamle de selv mener de er, en alder basert på hva deres foreldre har fortalt dem gjennom barndommen, sier Munir.

– Samtalene jeg har hatt med de enslige mindreårige hvor jeg fulgte dem igjennom asylprosedyren, ga meg innsikt i hvordan aldersundersøkelsen fører til identitetskrise, selvforakt og selvskading, sier Munir.