Veumaalen asylmottak. Illustrasjonsfoto
Foto: Flickr

Skaper problemer i kommuneøkonomien

I løpet av de siste fem årene har norske kommuner bosatt i overkant av 50.000 flyktninger. Kommunene har som følge måttet drastisk øke antall ansatte for å kunne håndtere den store flyktningstrømmen. Så sa det stopp, skriver NRK.

Utrop nr. 04/2018 (25.01.2018)

Antallet flyktninger nådde toppen i 2016, da hele 16.000 flyktninger ble bosatt rundt omkring i Norge.

Nå viser de siste prognosene at det er behov for å bosette 4.400 flyktninger i løpet av 2018. Det at færre søker asyl i Norge skaper store konsekvenser i kommuneøkonomien. Hovedårsaken til dette er at tilskuddene kommunene får for å bosette flyktninger, synker betydelig etter tre år. Fra 237.000 kroner det første året, til kun 71.600 det femte året.

Har kapasitet til flere kvoteflyktninger
Kommunenes Sentralforbund (KS) uttrykker nå bekymring, spesielt ovenfor de mindre kommunene som ikke har blitt bedt om å bosette noen flyktninger i år.

Hittil har de fått skriftlige henvendelser fra åtte mindre kommuner, som Smøla og Steigen, som forteller at de er frustrert over situasjonen.

Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, forteller NRK at det er alvorlig for kommunene om bosettingen fortsetter på dette lave nivået fremover.

– Det vil bety at tilskuddene til bosetting og integrering går ned, og over tid vil det få konsekvenser for bemanning. Det igjen gjør det mer krevende å sikre god kvalitet i integreringstilbudet til de som allerede er kommet og bosatt.

Eide forklarer videre at det å bosette flere kvoteflyktninger kan være en midlertidig løsning.

– Norge i nåværende globale flyktningsituasjon må kunne si ja til å bosette flere kvoteflyktninger. Det er kapasitet i kommunene til dette.