I Norge i dag er det flere innvandrergrupper som sliter med å komme inn på det norske boligmarkedet.
Foto: KEN, wikimedia commons

Færre innvandrere er boligeiere

Selve grunnsteinen i norsk boligpolitikk er målet om at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie egen bolig. Likevel finnes det store forskjeller i befolkningen, ettersom innvandrere i mindre grad eier sin egen bolig.

Utrop nr. 07/2018 (15.02.2018)

Dette skriver Hus & Bolig.

Ifølge nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det relativt få innvandrere som eier boligen sin. Dette er også tilfellet for de med svært lang botid her til lands. Barn av innvandrere flytter som regel ut senere av barndomshjemmet enn andre, men blir like ofte boligeiere når de først etablerer seg. Dette tyder på at forskjellene i boligeierskap utjevner seg i neste generasjon.

Av personer med innvandrerbakgrunn bor rundt 60 prosent i bolig som eies av minst én i husstanden. For den øvrige befolkningen derimot, er det hele 87 prosent som er del av en husstand som eier boligen. Det er spesielt innvandrere fra enkelte land som skiller seg ut med med tanke på svært lav eierandel.

Generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund peker også til den klare sammenhengen mellom bolig og integrering.

Foto: huseierne.no

– Inntekt gjennom eget arbeid og eierskap til eget hjem er grunnleggende for å skape trygghet for familien og oppleve frihet og selvstendighet. Derfor er arbeid og bolig helt sentrale elementer i en vellykket integreringspolitikk, sier Meyer til Hus & Bolig.

Har lavest eierandel
Landene med lavest eierandel i Norge er spesielt Polen og Latvia, samt Eritrea, Syria og Somalia. For Polen og Latvia henger dette sammen med at mange planlegger å returnere til hjemlandet etter få år. De tre sistnevnte landende derimot er er typiske flyktningeland, der innvandrerne flykter fra krig og konflikt.

Årsaker til den lave eierandelen blant innvandrere fra disse landene er at de har kortere botid enn andre innvandrergrupper og at de har relativt lavere inntekt sammenlignet med andre. En annen årsak er at enkelte muslimer mener Koranen ilegger forbud mot å betale renter, noe som vil være vanskelig å kombinere med den norske eiermodellen, der boliglån står sentralt.

Tar tid
Slik boligmarkedet er i dag tar det tid å etablere seg som boligeier. Det tar aller lengst tid for innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. For disse innvandrergruppene trengs en botid på over 20 år før man finner en eierandel på åtte av ti.

– Vi i Huseierne vil gjerne spille på lag med myndighetene får å få til en best mulig integrering. Vi bidrar gjerne gjennom de offentlige introduksjonsprogrammene med å formidle kunnskap om hvordan boligmarkedet fungerer, hva det er viktig å vite når du skal bo i egen bolig og hvilke forventninger naboer og omgivelser har til deg, sier Meyer videre

Må tenke nytt
Fagsjef i Civita, Marius Doksheim, understreker overfor Hus & Bolig at vi i dag har «flere gunstige ordninger som favoriserer investering i egen bolig i Norge». 

– På den ene siden gjør stadig høyere priser det vanskeligere for oss alle å komme inn på boligmarkedet, og vi vet at svært mange er avhengig av hjelp fra foreldre for å kjøpe sin første bolig. På den andre siden er det tvilsomt om vi har råd til å beholde de gunstige ordningene, først og fremst rentefradraget, i en fremtid med større press på velferdsstaten, sier Doksheim.