Et mulig lovutvalg, fremmet av justismyndighetene, vil utrede mulige endringer i beredskapslovene. Blant annet vil man se på mulighetene for å unntakslovlig håndtering av store flyktningsstrømmer i fredstid. Illustrasjonsbildet viser syriske flyktninger på vei til Tyskland gjennom Ungarn og Østerrike.
Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons

Sterkt kritiske til lovutvalg

SV-politiker foreslår at Stortinget skal legge ned et regjeringsopprettet utvalg som skal utrede endringer i beredskapslovene. Han får støtte av ARS-leder Rune Berglund Steen.

Utrop nr. 16/2018 (19.04.2018)

Utvalget det er snakk om er oppnevnte av justismyndighetene. Justis-, beredskaps- og

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har vært sentral i opprettelsen av utvalget at den kalles i det politiske Norge for Listhaug-utvalget.
Foto: Claudio Castello
innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) forklarer oppnevnelsen slik i en pressemelding.

– I spesielle krisesituasjoner kan det være behov for myndighetene å kunne agere raskere og mer fleksibelt enn dagens lover og regler åpner for. Derfor oppnevnes et offentlig utvalg som skal se på om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere ellers lovpålagte rettigheter i ekstraordinære situasjoner.

Krisehåndtering?
Beredskapsloven åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. Andre aktuelle situasjoner kan være naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur.

Ifølge Listhaug viste den høye tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, og hvor dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet.

– Det er behov for å vurdere nærmere om vi har de virkemidlene vi trenger for å håndtere slike situasjoner raskt nok og på en god måte, sier Listhaug til Aftenposten.

Opposisjonen kritiske
Både Ap og SV har vært kritiske til utvalget. SV vil fremme et representantforslag som pålegger Justisdepartementet å stanse utvalgsarbeidet umiddelbart.

SVs Petter Eide mener utvalget og tenkningen bak avslører "autoritære og udemokratiske trekk".

– Regjeringen vil ha adgang til å innføre unntaksbestemmelser uten å spørre demokratiske organer, sier han til Aftenposten.

Eide er redd for at at regjeringen skal ha fullmakter til å sette rettssikkerhetsgarantier til side uten å spørre Stortinget, blant annet på asyl- og innvandringsfeltet.

– Er det asylretten de skal fjerne uten å spørre Stortinget? Vil de fjerne bestemmelsen om ikke-returnerbare flyktninger, for å hive ut folk uten at de trenger å spørre om det skjer uten fare for tortur eller dødsstraff? Eller øke mulighetene for å frata folk statsborgerskapet?

Forslag med klar agenda

– Forslaget om lovutvalget føyer seg inn i en høyrepopulistisk agenda, hvor flyktninger som kommer fra krig skal behandles som en krise på størrelse med krig, er tonen fra ARS-leder Rune Berglund Steen.
Foto: Pressebilde Antirasistisk Senter
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener forslaget om lovutvalget føyer seg inn i en høyrepopulistisk agenda.

– Her skal flyktninger fra krig behandles som en krise nærmest på størrelse med krig. Spørsmålet er selvsagt også hva regjeringen ved FrP reelt sett ville bruke denne myndigheten til hvis vi igjen skulle oppleve en topp i antallet asylsøkere. Å gi en regjering hjemler til å tilsidesette de ordinære demokratiske prosessene, er noe man bør være ytterst varsom med.

Videre mener han at det primære etterspillet etter "flyktningskrisen" høsten 2015 burde vært en vurdering av regjeringens egeninnsats.

– Situasjonen kunne og burde vært håndtert bedre. Man visste at folk var på vei, men forberedte seg ikke godt nok. Problemet var ikke at regjeringen manglet makt og myndighet, men at ansvarlig politisk ledelse på dette feltet manglet framsyn, vilje og gjennomføringsevne. Hvis man eksempelvis ser på ankomstregistreringen på Tøyen, trengte man bedre bemanning og ikke minst bedre standarder for å behandle folk skikkelig. De fleste utfordringene som oppstod i forbindelse med denne krisen, kunne rett og slett vært løst av regjeringen innenfor den myndigheten den allerede har.

Usammenliknbart
Han mener også at en stor flyktningstrøm ikke kan sammenliknes med en politisk krise eller en åpen konflikt.

– Jeg kan være med på at det høye antallet asylsøkere satte deler av offentlig norsk forvaltning på en prøve, men ærlig talt, det meste av det offentlige Norge merket nokså lite til denne krisen. De fleste nordmenn merket den bare via media. Det var langt fra en situasjon hvor en regjering normalt har adgang til å lage lovlignende bestemmesler, uavhengig av Stortinget, som en krigssituasjon.

Kan svekke maktutøvelsen
Er utvalget udemokratisk slik opposisjonen, og da særlig SV, påpeker?

– Som hovedregel får man ikke bedre politikk av å samle mer makt hos noen få personer. Det er ikke minst i krisesituasjoner, hvor det skal fattes beslutninger med dramatisk betydning for mange mennesker, at vi må forsikre oss om at makten utøves på en god og demokratisk måte.

Steen mener regjeringen ikke demonstrerte et klarsyn som skulle tilsi utvidede fullmakter i slike situasjoner, sist dette ble aktuelt.

– Viljen til å "utfordre" bryte menneskerettene, spesielt i den elendige behandlingen av asylsøkerne som kom over Storskog, eksemplifiserte dette tydelig. Problemet var ikke at regjeringen hadde for lite makt, men at Stortinget ikke brukte sin makt til å holde mer igjen.

Hva tenker dere på som løsningen?

– At ved en "flyktningkrise" så trenger vi en regjering som er bedre forberedt, og ikke med ekstraordinære hjemler til å behandle folk enda dårligere.