Foto: Skjermdump/YouTube

– Blendahvit løgn

– Å redusere etnisk-religiøst mangfold til et spørsmål om hudfarge gjør oss alle litt dummere, er tonen fra forfatter og samfunnsdebattant Didrik Søderlind.

Utrop nr. 08/2018 (22.02.2018)

– Hver dag fylles avisene med snakk om at filmbransjen, regjeringen, idretten og så videre er «blendahvite». Det er ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen som ligger bak språkbruken. Og det er tunge grunner til å sikre bedre representasjon av minoriteter i politikk, kultur og medier. Men er det så lurt å gjøre det til et spørsmål om hudpigmenter, slik vaskepulvermetaforen gjør?, skriver Søderlind (bildefaksimilet) i verdidebatt.no.

Han mener det er problematisk å redusere folk til hudfarge, for da oppfordrer man også til identifisering.

– I et land som Norge, med anslagsvis 95 prosent hvite mennesker, kan det få bivirkninger som ikke akkurat er i minoritetenes interesse. Et annet problem oppstår når svarthvitt-skjemaet leses som et kart over makt: Mørke mennesker er per definisjon avmektige, mens hvite = mektige.

Fordummende
En slik diskurs er ifølge Søderlind "fordummende":

– Snakket om «blendahvithet» vasker bort den kompleksiteten dagens Norge er. Det etterlater oss med en løgn som hindrer oss i å se hvor mangefasettert virkeligheten er.

Klikk her for å lese hele kronikken