Foto: Arkiv.
Foto: Alejandro Decap

Spiral-saken opp for Høyesterett

Saken der en norsk-polsk katolsk fastlege fikk lagmannsrettens medhold til prevensjonsnekt, skal prøves for Høyesterett. Samfunnsdebattant, PR-rådgiver og blogger Susanne Kaluza (bildet) ser frem til at saken prøves en gang for alle.

Utrop nr. 12/2018 (22.03.2018)

– Jeg er glad for at Høyesterett vil behandle denne saken. Det er viktig at vi får en prinsipiell og grundig vurdering i en så viktig sak, sier Kaluza, rådgiver i PR-firmaet Trigger, til Utrop.

For fire år siden ble hun kjent som samfunnsdebattanten som kjempet i ni måneder mot regjeringens reservasjonssak, som ville gjøre det lettere at at fastleger skulle kunne reserverse seg fra å henvise og hjelpe kvinner som ønsker å ta abort.

Gått gjennom rettsapparatet
Bakgrunnen for saken er at Katarzyna Jachimowicz, en norsk-polsk og praktiserende katolsk lege, ble sagt opp fra sin stilling som fastlege i Sauherad i desember 2015. Oppsigelsen kom etter at hun av samvittighetsgrunner nektet å sette inn spiral på kvinner.

Slik ser prevensjonsmiddelet spiral ut, som den polsk-fødte katolske legen nektet å sette inn på legekontoret i Telemark av samvittighetsgrunner. Nå går legens krav om reservasjonsrett helt opp i Høyesterett.
Foto: Wikimedia Commons

Jachimowicz gikk til sak mot kommunen. Hun tapte i tingretten, men Agder lagmannsrett omgjorde dommen.

Nå har Høyesterett bestemt seg at den vil prøve spørsmålet, men vil ikke behandle erstatningskravet som legen også rettet mot kommunen. Lagmannsretten nektet nemlig legen erstatning fra kommunen fordi den kom til at konklusjonen om å trekke fastlegeavtalen tilbake ikke skjedde ved uaktsomhet, ifølge NTB.

– Spennende konklusjon
Kaluza ser frem til Høyesteretts konklusjon og utfall i saken.

Tror du at Høyesterett vil gå inn for at troende og praktiserende leger kan få religiøs fritak fra legegjerningen, slik som i dette tilfellet?

– Vi vet at saker som handler om helsepersonells samvittighetsfrihet vektet mot kvinners rett til reproduktiv helsehjelp har vært oppe i den europeiske menneskerettighetsdomstolen tidligere. I Frankrike nektet for eksempel eierne av et apotek å selge kvinner visse typer prevensjonsmidler, med henvisning til samvittighetsfrihet. Da konkluderte EMD med at kvinnens rett til helsehjelp i slike saker veier tyngre enn de apotekansattes religiøse overbevisning, og apoteket fikk ikke medhold. Det blir derfor spennende å se hvordan norsk Høyesterett konkluderer i denne saken.