Foto: tanum.no

Samfunnsdebattant: – Viktig bok for norsk-pakistanere

Etter 45 år i Norge hadde norsk-pakistanske Azra Gilani fått nok, og skrev kronikker og bok om negativ sosial kontroll. Hennes siste bokutgivelse er noe norsk-pakistanere kan kjenne seg igjen i, hevder samfunnsdebattant.

Utrop nr. 15/2018 (12.04.2018)

Gilani (68) skrev sitt livs første kronikk i Aftenposten i 2016, og ble kjent som en usedvanlig sterk stemme mot negativ sosial kontroll og æreskultur blant førstegenerasjons norsk-pakistanere.

Etter å ha vært vitne til debatten om jomfruhinnene til unge muslimske jenter, der foreldre drapstruet egne døtre hvis hinnen ikke var intakt, og brødre ble oppdratt til å «passe på familiens ære, spesielt på jentene», var begeret fullt.

«Jeg er oppgitt over at det finnes foreldre som kan oppføre seg slik mot egne barn. Mammahjertet verker ved tanken på at unge jenter blir drapstruet av egne foreldre, fordi jentene har kjærester eller ikke er jomfruer når de gifter seg»,. skrev hun i kronikken.

Kunsten å velge "annerledes"
Kronikken skal ha vært Aftenpostens mest leste det året. Nå kommer Azra med boken om sitt liv, «En muslimsk mors kamp», om de mange gangene hun valgte annerledes, ofte også stikk motsatt av sine medsøstre.

Overfor kk.no håper Gilani at boken skal få samme effekt som kronikken: Å oppmuntre de muslimske mammaene til å ta et oppgjør med ukulturen av sosial kontroll.

– Barna må få lov til å leve et fritt liv. De må selv få velge hvilket liv de skal leve, hvilken utdannelse de skal ta og hvem de skal gifte seg med, fastslår Azra.

– Viktig utgivelse
Samfunnsdebattant Shakeel Rehman sier til Utrop at boken er en svært viktig utgivelse.

Foto: Claudio Castello

– Foreldrene kommer i en skvis mellom barna og kulturens krav og velger kulturen på grunn av kunnskapsmangel og sosial kontroll. Ikke mange foreldre gikk den veien Azra gikk. Samtidig er det mange som tar og har tatt de stille ensomme kampene.

Hva tenker du om denne "ensomme kampen", som Gilani måtte gjennomgå?

– Når det gjelder foreldregenerasjonen min så var det veldig tøft for dem å balansere mellom kollektivets krav og oss barnas valg. Jeg ser det som helt unødvendig at foreldre skal ha det så tøft og vondt.

En kamp som er ikke lett, når alt kommer til alt.

– Azra tar til orde for mere uavhengighet og autonomi for barna. Det er nødvendig, men vanskelig for barna og foreldrene pga klantankegang forsterket av islam.

Kjenner seg igjen i mekanismene
Rehman ser også en parallell til egne opplevelser i det norske familie og i en to-kulturell familiedynamikk.

– Jeg hadde en far som ikke så sitt første barnebarn grunnet sosial kontroll og ærestankegang, helt til sin bortgang, noe som var totalt unødvendig. Og derfor setter jeg pris på Azras kronikk og bok. Jeg har i ettekant tatt min egen ensomme kamp der jeg fremmer sekularisme og tar avstand fra både islamister og høyreradikale. I det sekulære miljøet tar jeg denne kampen nesten helt alene det å konfrontere begge miljøene. Folk er enten eller.

Videre tenker han at det er positivt at mange norsk-pakistanere i større grad tar til motmæle mot negativ sosial kontroll.

– Jeg ser en endring på gang nå der unge stemmer tar til motmæle mot kollektiv patriarkalsk mentalitet. Vi må ta til orde mot den manglende likestillingen, religionens rolle og den manglende toleransen. Sistnevnte går til ende og sist også utover foreldrene, som må stå for sanksjonene.

– Utfordring som gjelder alle
Forfatter Assad Nasir ser også på utgivelsen som veldig viktig.

Foto: Arkiv.
Foto: Privat

– Azra Gilani viser at utfordringen med sosial kontroll ikke er noe som kun angår de unge i dag, men at det er et problem og en utfordring på tvers av generasjoner, sier han til Utrop.