Gutter taper mest på æreskulturen

– Å tre ut av en æreskultur er ofte veldig vanskelig, fordi det gir forutsigbarhet og sikrer gruppetilhørighet, sier Abida Akhtar Nilsen.
Foto: Kristian Mendoza
Æreskultur ligger bak krimbølgen i Oslo øst. De som har mest å tape, er gutter og unge menn. 

– Å gi penger til ungdomshus og fritidsklubber hjelper ikke flerkulturell ungdom i Oslo øst, så lenge vi ikke gjør et holdningsarbeid med æresbasert kultur og tankegang, sier Abida Akhtar Nilsen, frihetsaktivist og styremedlem i Senter for sekulær integrering.

Hun er bekymret for kriminalitetsbølgen i flere bydeler på Oslo Øst:

– Det handler ikke om etnisitet eller religion alene. Ukultur kommer som følge av en indoktrinering av en ærestankegang som begynner allerede i barndommen. For gutter som senere skal vokse opp til å bli menn er dette skadelig. De forventes å være “sterke”, å opprettholde familiens ære, gjerne ved å ta loven i egne hender. Her har vi å gjøre med ekstreme forventninger til en urealistisk mannsrolle. Unge, og særlig unge gutter, er de som taper på æreskulturen, sier Abida Akhtar Nilsen.

De forventes å være “sterke”, å opprettholde familiens ære, gjerne ved å ta loven i egne hender.

– Alles jobb å trå til
Akhtar Nilsen har tatt motmæle mot æreskultur i snart 20 år. Hun mener man er nødt til å starte helt i ned barneskolealderen for å snu en uønsket utvikling.

– Jeg ser dette som en jobb hvor alle stemmer og alle instanser må tre til. Ikke bare politi, men også skolene og helsestasjonene. Vi må så tidlig som mulig starte med å skape tillit. Unge og barn som har vært i barnevernstiltak kan heller ikke komme tilbake til en “vanskelig familiesituasjon”. Dette er vanskelig fordi man må tenke mange tanker og fremme ulike løsninger, som tar vare både på foreldrenes og barnets kultur. 

– Er utdanning og jobb den viktigste måten å forebygge æreskultur på?

–  Jeg ser ikke dette på som en garanti. Utifra mine egne erfaringer, skjer æresvold og negativ sosial kontroll like mye i høyt utdannende familier. 

Akhtar har tidligere uttalt seg positivt til lovforslaget om forbud mot søskenbarnsekteskap. 

– Jeg ser det som positivt fordi det vil få flere til å gifte seg, eller finne livspartnere, utenfor sin egne gruppe. Gifter man seg på tvers av kulturer, så vil det også være med på å vanne ut ærestankegangen.

Trenger ikke assimilering
Familiene er viktige også i denne kampen, mener hun. – I familiene finner vi en stor del av problemet, men også løsninger. Å tre ut av en æreskultur er ofte veldig vanskelig, fordi det gir forutsigbarhet og sikrer gruppetilhørighet.

Integreringen som storsamfunnet krever, er ifølge henne vanskelig for mange med tilhøringhet i en sterk kollektivistisk tankegang.

– Vi må finne nye gode måter å være individer, familier og miljøer på. I minoritetsmiljøene er det mye god kultur for ivaretakelse av familiemedlemmer. Vi må rett og slett bygge videre på gode verdier vi har fra hjemlandet i møte med det norske tillitsbaserte samfunnet. Vi trenger ikke å bli assimilert, eller oppgi kulturen fra opprinnelseslandet, men vi må kvitte oss ukulturen.