Britisk lov er beskytter Shariadomstolene i landet, mens det ikke er tilfellet i Norge.
Foto: Varvara Pakhomenko

– Advokater bør lære sharia

Norske advokater bør ha kunnskaper om sharia, foreslår norsk tingrettsdommer.

Utrop nr. 34/2018 (06.09.2018)

Tingrettsdommer i Drammen Rolf Bøhn Merckoll begrunner forslaget med at norske advokater møter på sharia i den daglige jobben, ifølge Advokatbladet.no.

– Bistandsadvokater forteller at de har hørt om sharia fra klienter, og derfor ønsker å forstå rettskildene fra et norsk, juridisk perspektiv. Det er jo også viktig for å kunne yte bedre bistand til klientene, uttaler Merckoll til Advokatbladet.

– Jeg tror det er stor interesse for sharia. Mange plukker opp litt fra avisene, og flere advokater spesielt ser jo dette raskere og nærmere enn veldig mange andre i samfunnet, fortsetter han.

Merckoll peker på hvordan muslimenes shariaregelverk i noen tilfeller har kommet til syne i saker som har vært behandlet i vårt eget og våre nabolands rettsapparater. Han fremhever også at kunnskap om regelverket er avgjørende for å ha en god debatt og minske fremmedfrykt, mener Merckoll.

Familierett og skilsmisse
Skilsmisse er et eksempel på familierettslige konflikter hos muslimer som kan havne i det norske rettsvesenet.

Ønsker en muslimsk kvinne å skille seg, må hun i de fleste tilfeller forholde seg både til det norske lovverket og islamsk rett. Selv om hun er skilt etter norsk lov, oppfattes kvinnen ikke automatisk som skilt i sitt muslimske nærmiljø og i sitt hjemland.

Ifølge Katja Jansen Fredriksen, tidligere stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, kan en muslimsk kvinne risikere at mannen nekter å utføre såkalte talaq. Til forskning.no uttalte hun for noen år siden: – Så lenge mannen ikke har uttalt talaq-formelen «jeg forstøter deg» tre ganger, slik islamsk lov krever, er paret fremdeles gift slik ektemannen og miljøet rundt dem ser det. Kvinnen kan oppleve at eks-mannen banker på døren og krever sine ekteskapelige retter. 

Fredriksen forklarer videre i forskning.no-artikkelen at skilsmissesakene kan kompliseres ytterligere om mannen – selv om han fortsatt regner seg som gift – tar en ny kone. Sharia tillater nemlig polygami. Ifølge norsk lov er mannen ugift, og dermed er det ikke noe i veien for at han gifter seg på nytt. Ifølge norsk lov er hans eks-kone også ugift, men skulle hun gifte seg på nytt, er det i strid med sharia.

Tone Linn Wærstad er forsker ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Foto: UiO
Ulempe for kvinner
Tone Linn Wærstad, forsker ved Det juridiske fakultet (UiO), er positiv til den økte interessen for religiøst baserte rettssystemer. Samtidig advarer hun om at de kan være kvinnediskriminerende:

– Det er positivt med en økt interesse for religiøs rett, herunder muslimsk familierett, i norske domstoler. Det er etter hvert mange som bor i Norge som har tilknytning til rettssystemer der familieretten bygger på religiøse kilder. Dette er et komplisert felt som reiser mange ulike spørsmål i det norske samfunnet og rettssystemet. Konservative tolkninger av religiøs rett som typisk vil være til kvinners ulempe er det verdt å være oppmerksom på. 

– Når det er sagt, er det ofte uenighet om hvordan religiøse rettskilder skal tolkes, og det er også rom for å tolke muslimsk rett i tråd med kvinners diskrimineringsvern, ifølge Wærstad, som har forsket på diskrimineringsvernet ved skilsmisse for muslimske innvandrerkvinner i Norge.

Tilbakeholden
Den muslimske filosofen Farhan Shah er tilbakeholden til at norske advokater bør ha kunnskaper om sharia. Til Utrop uttaler han:

 – Etter mitt syn er det ikke nødvendig for norske advokater å ha kjennskap til verken sharia eller fiqh. Men i en tid hvor verdenssivilisasjonene står i mer intim kontakt med hverandre enn noen gang, også i Norge hvor islam er landets nest største religion, kan et innblikk i sharias kildeskrifter, deres historiske evolusjon og legitimeringspotensial overfor muslimer være en fordel i enkelte tilfeller som for eksempel omhandler skilsmisse.

Dog må norske advokater og muslimer bosatt i Norge uansett forholde seg til de gjeldende menneskerettighetsnormer som er integrert i den norske lovgiving, sier han videre.

Farhan Shah er stipendiat ved Det teologiske fakultetet (UiO).

FAKTA:

Sharia et selvstendig rettssystem uløselig knyttet til islam, hvor Koranen er hovedkilden for rettsreglene, som må tolkes i lys av Muhammeds liv og lære (sunna). I tillegg kommer de lærde tekstsamlingene ijma og qiyas.

Som følge av en stadig voksende utbredelse av internasjonal handel, har sharia fått mindre betydning flere steder innen kontraktsrettslige forhold, og har stort sett størst betydning innen familierett. I moderne tid har den interne islamske debatten i stor del dreid seg om forholdet mellom sharia (som den evige normen) og figh, som er tids- og kulturbestemte tolkninger av loven. (kilde: Advokatbladet.no)