Innvandrings- og integreringsministeren møter Elilta, George, Rute, Jaffer og Suhail på Gloppen omsorgssenter. De har blitt helsefagarbeidere ved hjelp av Gloppenmodellen.
Foto: Martin B. Andersson

Raskere i arbeid etter «Fagbrev på jobb»

– Nå legger vi frem en ny vei til fagbrev, og åpner opp for at flere kan ta fagbrev på jobben, og med lønn, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Utrop nr. 30/2018 (09.08.2018)

«Fagbrev på jobb» blir nå en permanent ordning. Det skal sikre flere ufaglærte innvandrere fagbrevet.

Målgruppen for ordningen er voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen, har noe praksis fra lærefaget, men behov for veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven. Deltakeren kan inngå en kontrakt med sin fylkeskommune og arbeidsgiver etter ett års praksis. I fellesskap lager de en plan for veien til fagbrev.

– Ordningen bygger på et prøveprosjekt med svært gode resultater. Fagbrev på jobb sørger for teori og praksis i ett, og ordningen har blitt beskrevet som en gulloppskrift av deltagerne. Åtte av ti som deltok i prøveprosjektet sa de hadde blitt bedre til å gjøre jobben, sier Sanner i en pressemelding.

Fagbrev på jobb stiller de samme kravene til kompetanse i faget, til gjennomføring av eksamener og fag- eller svenneprøven for lærlinger eller praksiskandidater.

– Hvordan dette løses, varierer. Ved forsøket som er gjort i Hordaland, har de som tar Fagbrev på jobb gått på skole en dag i uken og jobbet resten. Her finner man varianter som sikrer at de som får fagbrev på jobb oppfyller de kravene som gjelder for de som tar fagbrev på andre måter, sier Sanner.

– Et fagbrev er ikke bare et bevis på faglig kompetanse, det gir også en større trygghet for jobb. Å ta fagbrev er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet. Mange har gitt uttrykk for at de trengte en dytt fra arbeidsgiver. Nå gjør vi det lettere for arbeidsgivere å gi dem den hjelpen de trenger for å komme i gang, sier Sanner.

Vellykket prøveprosjekt i Gloppen
På Gloppen omsorgssenter møtte integreringsministeren Suhail, George, Rute og Jaffer. Beskjeden fra dem var klar.

– Alle må gjøre som Gloppen, sa George.

Høsten 2012 startet Gloppen kommune, NAV Gloppen, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Firda videregående skole opp en klasse i helsearbeiderfag for minoritetsspråklige arbeidssøkende. Opplæringen, som startet skoleåret 2013/2014, skulle lede fram til fagbrev i helsearbeiderfaget.

Erfaringene med dette første kullet var gode, og førte til at Gloppen kommune ønsket å utvide tiltaket slik at flere kunne få tilbud om deltakelse. 

Modellen gjør at elevene blir økonomisk selvstendige samtidig som de får viktig arbeidserfaring. Det gir raske resultater for både elevene og kommunen. Elevene har blitt sentrale for å få vaktlistene til å gå opp, spesielt i feriene.

– Førsteåret måtte jeg ha en annen jobb som renholdsmedarbeider på et hotell. Nå har jeg fått flere vakter som helsefagarbeider. Det synes jeg er veldig bra, sier Samra Berhe som tar helsefag på Firda videregående skole.

Og underveis blir de flinkere og flinkere i norsk, og ikke minst i dialekter.

– Vi lærer språket når vi snakker, men jeg synes det er vanskelig med dialekter. Jeg trodde jeg kunne litt norsk da jeg kom ut i praksis, men jeg forsto ingenting. Men nå har jeg blitt vant med det, smiler Samra til regjeringen.no.

Helsevesenet er ikke de eneste som trenger folk. Også det private næringslivet trenger arbeidskraft og kan dermed bidra til bedre integreringen. 

–  Å ta fagbrev er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet. Ofte er det sånn arbeidstakeren trenger en dytt fra arbeidsgiver. Nå har det blitt lettere for arbeidsgivere å gi dem den hjelpen de trenger for å komme i gang, sier integreringsministeren.

Fakta

  • Fagbrev på jobb er en ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette. 

  • Kandidatene trenger kun ett års praksis i faget for å søke om å inngå en kontrakt med fylkeskommunen og arbeidsgiver, som gir veiledning og opplæring som leder frem til fagprøven.

  • Kandidatene har fritak for fellesfagene, men ordningen legger vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter i tilknytning til arbeidsoppgavene som skal utføres.

  • Målgruppen for ordningen er voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har noe praksis fra lærefaget, men behov for noe veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven.