Fornorskingspolitikken som rammet samer og kvener i Nord-Norge er en skygge gjennom flere hundre år av norsk historie.
Foto: Wessel, Ellisif Rannveig / Grenselandmuseet

Sannhetskommisjonen: – Arbeidet kan bli tøft

– Å møte fortidas urett er ingen behagelig prosess, kommenterer Pia Lane. Professoren skal granske Norges undertrykking av samer og kvener over et par hundre år.

Utrop nr. 25/2018 (21.06.2018)

–  Jeg er forberedt på at arbeidet kan bli tøft, både for de berørte og for fagfolkene i kommisjonen, uttaler Pia Lane, nyoppnevnt medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen og professor ved Universitetet i Oslo. 

Hun er personlig og faglig glad for at Stortinget opprettet kommisjonen. Språkforskeren er selv kven og snakker språket flytende. Hun har også kystsamisk bakgrunn. 

– Dette er en mulighet til å bringe historier og erfaringer ut av tausheten. Det er også viktig at Norge er villig til å granske seg selv fordi dette viser at vi er en demokratisk rettsstat, fremholder hun til Utrop.

Les mer i utrop.no om Sannhets- og forsoningskommisjonen.

En skygge gjennom norsk historie
Kommisjonen skal granske konsekvensene av fornorskningspolitikken som ble ført helt fra dansketiden på 1700-tallet og fram til moderne tid i 1960-årene. Politikken var rettet mot samer og kvener i Nord-Norge. De hadde sine egne språk og sin egen kultur. Statens makt ble brukt til å tvinge disse minoritetene til å lære norsk og følge statskirkens offisielle kristendom.

Det er bred enighet om at fornorskingspolitikken har hatt svært negative konsekvenser for kultur og selvfølelse. Mange glemte sitt eget språk.

Sannhets- og forsoningskommisjonen: – Arbeidet kan bli tøft, sier Pia Lane, professor ved Universitetet i Oslo.
Foto: UiO
Ifølge professor Lane er fornorskingspolitikken en skygge gjennom norsk historie. Den har skapt sår og skader som ikke er helbredet. Konsekvensene er ikke borte, selv ikke i dag.

– Mange lever fortsatt med ettervirkningene av fornorskingspolitikken. Dessverre er det slik at det tar lang tid før følgene av undertrykkende og marginaliserende prosesser forsvinner, og ofte er disse erfaringene tause, sier hun.

– Jeg håper at kommisjonens arbeid kan bidra til forsoning.

Sette ord på smerte og tap
– Enkeltpersoner som bærer på sår etter undertrykkelse bør få mulighet til å fortelle sine historier eller kjenne seg igjen i andres fortellinger. Forsoning betyr at folk får satt ord på smerte og tap for å kunne gå videre og skape et inkluderende og mangfoldige samfunn, sier hun videre.

Sannhets- og forsoningskommisjonen er etablert etter mønster av tilsvarende kommisjoner i Canada, Australia og Sør-Afrika.