Nye SSB-analyser tyder på at bostedsssegregering er svært høy for noen befolkningsgrupper og i noen områder, som blant annet i Oslos østkant, men at den har gått ned siden 2005.
Foto: Flickr

SSB-statistikk: Ghettofiseringen bremser opp

Tendensen til at innvandrere i økende grad vil bo nær andre innvandrere har snudd siden 2005. Men ikke overalt.

Utrop nr. 28/2018 (26.07.2018)

Selv om antallet personer med innvandrerbakgrunn er mer enn doblet fra 2005 til 2017 - fra 365.000 til 884.000 personer, har segregeringen gått ned, viser nye tall fra SSB utført for Justisdepartementet.

Ifølge Dagens Perspektiv har forskerne sett spesielt på de store kommunene, og bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Forskernes analyser tyder på at segregeringen er svært høy for noen befolkningsgrupper og i noen områder, men at den har gått ned siden 2005. Nedgangen gjelder både for typiske arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa (SSBs landgruppe 2) og andre innvandrere fra Afrika, Asia og Midt-Østen (landgruppe 3).

Eldre innvandrere mer segregerte
Det er litt forskjell mellom aldersgruppene. Mens unge innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn viser mindre tegn til segregering, er tendensen økende for eldre innvandrere, særlig fra landgruppe 3.

Forskerne bemerker at jo lengre en innvandrer fra landgruppe 3 har bodd i landet, desto mer bostedssegregerte er de.

Når målingen gjøres innenfor Oslo, er det flere delbydeler som viser en trend mot økt segregering. Vestli i Stovner og Bjørndal i Søndre Nordstrand har begge økt sin innvandrerettede bostedssegregering i perioden. Samtidig opplever rikere vestkantbydeler som Ullern, Vestre- og Nordre Aker og Nordstrand, bostedssegregering i retning av personer uten innvandrer bakgrunn.