Landet en person er født i har sammenheng med kreftforekomst, men i mangel på data om de kreftrammedes fødested har Kreftregisteret slitt med å forklare en del av utviklingen.

Kreft blant innvandrere skal registreres

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig endret Kreftregisterforskriften slik at Kreftregisteret nå kan registrere og behandle opplysninger om de registrertes fødekommune og fødeland.

Utrop nr. 29/2018 (02.08.2018)

– Informasjonen skal brukes til å forebygge kreft og dødsfall fra kreft, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret til Dagens Medisin

Kreftregisteret jobber nå med å koble data om fødeland fra Folkeregisteret.

– Vi er veldig fornøyd med at denne forskriftsendringen har gått gjennom. Formålet er at vi bedre skal kunne forstå de utfordringene vi har på kreftområdet innenfor ulike befolkningsgrupper, sier Ursin.

Landet en person er født i har sammenheng med kreftforekomst, men i mangel på data om de kreftrammedes fødested har Kreftregisteret slitt med å forklare en del av utviklingen. Blant annet er det sett en økning i leverkreft som man har diskutert om har sammenheng med økt innvandring.

I en analyse av kreft hos innvandrere ble det funnet høyere forekomst av lungekreft hos østeuropeiske menn, som kobles til høy røykeforekomst i disse landene. For andre kreftformer er innvandrere betydelig underrepresentert. Dette kan være en av forklaringene til at Oslo innbyggere har lav forekomst av noen kreftformer.

– Det er ikke så rart fordi de vanligste kreftformer i dag har sterk sammenheng med vår livsstil. Mange innvandrere kommer fra land med en sunnere livsstil, som de heldigvis tar med seg, sier Ursin.

Opplysningen om fødeland skal blant annet brukes til å lage statistikk, til forskning og til å utvikle tiltak for å forebygge mot kreft.

– Vi skal følge med og registrere utviklingen av kreft over tid i befolkningsgrupper. Denne informasjonen kan vi bruke til å forebygge kreft og dødsfall fra kreft. Her kommer også screeningprogrammene inn, sier Ursin.