Foto: Claudio Castello

SSI-leder uenig med OMOD i håndhilse-saken

– OMOD bør øke mangfoldskompetansen og samfunnsforståelsen sin, mener leder for Sekulær senter for integrering, Shakeel Rehman.

Utrop nr. 31/2018 (16.08.2018)

–  Utspillet kommer han overfor Utrop i kjølvannet av den såkalte "håndhilse-saken", hvor en vikarlærer mistet jobben på Ekeberg skole etter å ha nektet å håndhilse kvinnelige kolleger.

Eks-læreren, som er småbarnsfar og i 40-årene, er også en strengt praktiserende muslim. Han holder seg til regelen om å ikke ha kroppslig kontakt med det motsatte kjønn, herunder håndhilsing.

I et intervju med Dagsavisen henvises han til som "Josef", og forklarer på følgende måte hvorfor han praktiserer håndhilseforbudet.

– Folk tror det er fordi jeg ser ned på kvinner, men jeg prøver ikke å være kjip med noen i det hele tatt. Tanken er å skape færre fristelser. Min forståelse av islam er at dette er et forbud fra Profeten, fred være med ham, og da følger jeg det, forklarer han.

– Få muslimer som ikke håndhilser
Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) engasjerte seg i den nå sparkede vikarlærerens sak. Til Dagsavisen uttalte OMOD-leder Akhenaton Oddvar de Leon:

– Det er ytterst få muslimer i Norge som ikke håndhilser. Likevel kan vi bruke denne saken til å heve mangfoldskompetansen blant institusjonene i landet. Uansett hva vi mener er det ikke samfunnsnyttig å ha en person gående på Nav fordi vedkommende ikke håndhilser.

OMOD-lederen forteller at organisasjonen også tidligere har vært borti saker der håndhilsing har vært problematisk for arbeidsgiver.

Handler om brudd på likestilling
SSI-lederen er prinsippuenig med OMOD i denne saken:

–  Saken viser at det er ikke de offentlige institusjonene men OMOD og Akhenaton Oddvar de Leon som bør øke mangfoldskompetansen og samfunnsforståelsen sin. Vårt likestilte samfunn er basert på et menneskesyn som behandler mennesker likt uavhengig av kjønn. Da er det Josef som bør tilpasse seg og ikke skolen.Josef reduserer halvparten av menneskeheten pga kjønn når kollegaer mister sin essens som menneske og reduseres ned til kun kjønn og «fristerinner». Dettte er ekstrem tolkning og bruk av religion.

Videre mener han det handler om at vikarlæreren selv begår diskriminering av kvinner, ved å følge en religiøs regel.

– Kvinnesynet som «Josef» har latt seg indoktrinere i koster samfunnet hundre talls millioner i form av integreringstiltak, handlingsplaner, negativ sosial kontroll, manglende samfunnsdeltakelse, æresrelatert vold i nære relasjoner, og drap i ytterste konsekvens når kvinner nekter å bli begrenset.

– Hvis vi skal snakke om NAV så er arbeidsløshet for Josef en liten pris å betale i forhold til de enorme kostnadene et slikt menneskesyn påfører samfunnet. Forebygging koster som regel mindre enn selve konsekvensene og det dermed er forebyggende å si ifra hva samfunnet forventer. Hadde OMOD brukt tid på å integrere denne mannen ved å fortelle ham om menneskesynet i stedet for å akspetere «Josef» sin tolkning av kvinnesynet så hadde denne saken vært løst.

Kan ikke sammenliknes med Hodne-saken
Overfor Dagsavisen tidligere rektor ved Ekeberg skole, Bente Alfheim og OMOD-leder De Leon seg begge enige i at sakens utfall er svært viktig.

– Det er en veldig interessant sak, jeg har jo aldri vært borti noe tilsvarende. Utfallet vil jo skape presedens, sier Alfheim.

– Det å nekte noen varer og tjenester på bakgrunn av religion er en kriminell, straffbar handling. Hvis vi ser på Hodne-saken (frisøren som ble dømt for å nekte å klippe hijabkledde Malika Bayan, journ.anm) må vi spørre oss om dette er en liknende sak, men det er opp til andre å vurdere, sier de Leon.

Rehman hevder på sin side at sakene ikke er sammenlikbare:

– Hodne ble helt korrekt dømt for å skille mellom sine kunder. Mens Josef er ansatt, og diskriminerer kvinner, på en arbeidsplass som skal lære sine elever å likebehandle mennesker og særlig kvinner. Det er altså ikke arbeidsgiver det er noe galt med. Det er av samfunnsmessig nytte å være religionskritisk når religionen brukes til å innta ekstreme tolkninger som går utover menneskeverdet for medmennesker.

Fokus på urett
Leder for tenketanken Minotenk, Linda Noor, fokuserer også på likestillingsaspektet.

Foto: Privat

– Jeg har respekt for religiøsitet, men ens religiøsitet skal aldri tvinge andre til å gi avkall på deres verdier og prinsipper. Det er her uretten ligger. Hvis man ønsker å følge strenge leveregler som kolliderer med oppfattelsen av normal folkeskikk og likestilling, så må man selv tilpasse det til ens liv og muligheter til å livnære seg. Det er ikke samfunnet rundt som skal endre seg, og det er ikke diskriminering at alle ansatte må følge de samme prinsippene, skriver hun på sin Facebook-side.