Hva slags Norge kan vi vente i 2030? En fremtidsbeskrivelse, som blant annet tar for seg migrasjon, har blitt gjennomført av rådgivningsselskapet Deloitte. For å lage denne har man tatt i bruk kunstig intelligens (Foto: Illustrasjon).
Foto: Flickr

Kunstig intelligens spår om migrasjon

En oppsiktsvekkende rapport fra rådgivningsselskapet Deloittes Norges-kontor gir et nytt perspektiv på migrasjon.

Utrop nr. 38/2018 (04.10.2018)

Selskapet har gjennomført et prosjekt og sett på mulige scenarioer for Norges fremtid, hvordan det norske samfunnet vil se ut i 2030, skriver Deloitte i en pressemelding.

Prosjektet har benyttet en tradisjonell tilnærming, med intervjuer og workshops med eksperter, som har gitt innspill til hvordan fremtiden ser ut for det norske samfunnet. Det spesielle er at prosjektet også har brukt kunstig intelligens, i form av Deloittes CLV «Deep View»-teknologi for å vurdere fremtiden.

Svaret datamaskinen kom opp med, er ganske interessant. Hvor godt det norske samfunnet lykkes, avhenger av to sentrale drivere:

Den første er velkjent; hvor godt vi klarer å skape et samfunn som utvikler ideer, innovasjon og nye vekstområder. Det er en forutsetning de fleste som spår om fremtiden har med.

Den andre driveren er mer overraskende; Norges fremtid avhenger av hvor godt sosialt samhold man klarer å skape.

Samholdssamfunn
Hvis Norge utvikler seg til et samfunn som klarer å opprettholde høy grad av samhold, med vellykket integrering, høy grad av mangfold og opprettholder sterk tillit til hverandre i samfunnet, vil Norge fortsette å utvikle seg positivt og i riktig retning økonomisk.

– Migrasjon handler ikke bare om grensekontroll, det dreier seg om å tiltrekke talent og arbeidskraft, og i siste instans om Norges fremtid. Migrasjonsinnstramninger truer holdninger og verdier vi trenger for å lykkes med innovasjon, sier Andreas Enger, Partner og leder av Deloitte Monitor.

Deloittes eksperter og kunstige intelligens har kommet frem til fire scenarier for Norges fremtid. Den ene aksen handler om innovasjon og hvorvidt vi lykkes med dette eller ikke. Den andre aksen om sosial samhørighet («social cohesion») er mer verdibasert.

– Skal man være en global magnet på talent for å kunne lykkes med innovasjon, trenger vi et åpent og inkluderende samfunn, sier Andreas Enger, Partner og leder av Deloitte Monitor.
Foto: deloitte.no
– Hva slags samfunn vil vi ha? Skal man være en global magnet på talent for å kunne lykkes med innovasjon, trenger vi et åpent og inkluderende samfunn, presiserer Enger.

Ulike scenarioer
I videoen får vi listet opp to ulike scenarioer for hvordan Norge kan se ut anno 2030. Hovedpersonen i videoen Nora, er født i 2018. Som tolvåring opplever hun et samfunn hvor velferdsmodellen har endret seg, hvor Norge har lykkes med overgangen fra olje- til innovasjonssamfunn, hvor toleranse, inkludering og mangfold er normalen.

– Tillitskultur og politisk stabilitet har gitt videre økonomisk vekst og kreativitet. Norge har fornyet sitt formål som samfunn, og forvandlet seg selv fra t energiavhengig til et åpent og digitalt samfunn. Norge har et innovasjonsfond, og flesteparten av nordmenn har blitt gründere. Arbeidsledighet er nærmest uhørt, og Norge tiltrekker seg talenter fra hele verden. 

I det andre scenariet møter vi et endret Norge. Et høyteknologisk og høykapitalistisk Norge som følger "opt-out"-modellen. I denne fremtidsscenarioen har Noras foreldre spart flere år, slik at hun kan gå på en god høyskole.

– Norge er blitt en slags Silicon Valley, hvor enkelte innovatører lykkes maksimalt, mens resten faller ut. Samfunnet har blitt hardere, mer egosentrisk, og ressursfordelingen blir stadig ujevnere. 

Nye norske oligarker
Scenario tre beskriver et samfunn hvor tillitssamfunnet er et tilbakelagt stadium, og hvor innvandringsrestriksjonene er enorme.

– Nye ideer slipper ikke inn, og sosial mobilitet er langt lavere enn det som var tilfelle for flere tiår siden. Sosial konflikt er normen, og den nye politiske eliten, bestående av nye norske oligarker, ser ikke nytten i å investere i sosial samhørighet. Unge talentfulle nordmenn ser få muligheter og tar turen ut, noe som gjør Norge til et utvandringsland. 

Scenario fire følger i samme retning, men hvori forskjellen ligger i økonomisk nasjonalisme. Norge har blitt en "velstandens øy", som ikke følger internasjonale finansielle trender. 

– Oljeøkonomien hersker fortsatt, siden regjeringen fortsatt vil bruke penger på et velferdssystem som lever på lånt tid. Innvandringspolitikken er sterkt restriktiv, og det er lite toleranse for mangfold. Norske tradisjoner, kultur og suksess verdsettes høyest. Et Norge som på utsiden virker som et lykkelig sted, men hvor denne lykken ser ut til å være overfladig.

Lenke til rapporten og video-introduksjon:
http://info.deloitte.no/lg-future-norway-2030.html