Flyktninger som har blitt norske statsborgere kan fritt reise tilbake til hjemlandet, konkluderer faktisk.no i kjølvannet av Sandberg-saken.
Foto: Scanstockphoto

Flyktninger med norsk statsborgerskap kan dra på ferie til hjemlandet

Fiskeriminister Per Sandbergs (Frp) kjærlighetstur til Iran har satt nytt søkelys på en av hans hjertesaker: Tilbakekalling av oppholdstillatelsen til flyktninger som reiser på ferie til hjemlandet. Men gjelder det også for hans nye kjæreste?

Utrop nr. 31/2018 (16.08.2018)

Saken ble opprinnelig publisert på faktisk.no. Gjengitt i sin helthet på utrop.no med tillatelse

Tidligere denne måneden meldte flere medier at fiskeriminister Per Sandberg (Frp) hadde reist på ferie til Iran. Som reisefølge hadde han norsk-iranske Bahareh Letnes, som eier et selskap som blant annet skal drive med eksport av fisk og sjømatprodukter.

Det var Fiskeribladet som først stilte spørsmål ved relasjonen mellom de to. Etter at både VG og Filter Nyheter skrev om saken, har den blitt bredt omtalt av flere årsaker. Sandberg har blant annet blitt latterliggjort for å «ta med en asylsøker til landet hun flyktet fra».

Letnes kom ifølge Adresseavisen til Norge som asylsøker da hun var 16 år i 2006. Selv om hun opplyste å stå i fare for å bli tvangsgiftet i Iran, fikk hun avslag på asylsøknaden tre ganger.

Da Letnes skulle transporteres ut av Norge i 2008, nektet Iran å ta imot henne. 18-åringen fikk dermed komme tilbake til Norge, hvor hun likevel fikk innvilget asyl. I voksen alder har Letnes markert seg som tilhenger av regimet i Iran, og hun og Sandberg feiret blant annet persisk nyttår på den iranske ambassaden i Norge.

Sandberg nektet i flere dager å svare på hvilken relasjon han har til Letnes. Etter hvert bekreftet fiskeriministeren overfor TV 2 at de to er kjærester.

Fornøyd med ferieforbud
At Sandberg reiste på ferie med Letnes til landet hun flyktet fra for 12 år siden, har vakt oppsikt. Mange av dem som kritiserer fiskeriministeren i sosiale medier, viser til at Frp flere ganger har tatt til orde for at flyktninger bør miste oppholdstillatelsen i Norge hvis de reiser på ferie til hjemlandet.

Etter at et flertall på Stortinget hadde blitt enige om en asylavtale i 2015, lot en fornøyd Sandberg seg intervjue av Adresseavisen. Blant punktene han nevnte som gjennomslag for Frps politikk, var bortfall av beskyttelsesbehov ved feriereiser til hjemlandet.

I et eget punkt i avtalen sto det at Justis- og beredskapsdepartementet skulle lage en instruks om tilbakekalling av oppholdstillatelse for flyktninger som har dratt på ferie eller besøk til hjemlandet. I avtalen het det:

Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt.

Oppfordret til å «angi» flyktninger
To år senere meldte NRK at daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) oppfordret folk til å «angi» flyktninger som reiser til hjemlandet.

– Folk har kommet til meg i valgkampen og fortalt om naboer og andre i lokalsamfunnet som har vært på ferie i landet de flyktet fra. Og det synes mange er veldig rart ettersom disse når de kom til Norge sa de flyktet fra krig og forfølgelse, men likevel finner at de kan reise tilbake dit på ferie. Det skurrer både for folk flest og for meg, uttalte hun til NRK.

Både Listhaugs oppfordring til å melde fra til UDI og instruksen fra 2015, har fått mange på sosiale medier til å stille spørsmål rundt Iran-ferien til Sandberg og Letnes. Enkelte lurer på hvordan Letnes, som kom som asylsøker fra Iran, kan feriere i landet hun flyktet fra.

Da Sandberg fikk spørsmål om dette i NRKs Dagsnytt 18 svarte han:

– Dette er en norsk statsborger. Jeg tror neppe noen regjering eller noen statsråd eller justisminister får gjennom et lovverk som skal sende norske statsborgere ut av dette landet.

Letnes er norsk statsborger
Ifølge Folkeregisteret er Bahareh Letnes norsk statsborger. Hun har dermed de samme rettighetene til å reise til andre land som alle andre norske statsborgere, ifølge UDI.

– Man mister ikke norsk statsborgerskap om man reiser til hjemlandet etter at man har blitt norsk, skriver seniorrådgiver i UDI Hanne Rygh Holter i en e-post til Faktisk.no.

– Men hvis man har hatt opphold i Norge på bakgrunn av behovet for beskyttelse, og det viser seg at man har gitt uriktige opplysninger i forbindelse med tidligere søknader om tillatelse i Norge, kan dette medføre at man også får tilbakekalt statsborgerskapet.

Tilbakekall av statsborgerskap på grunnlag av at det er gitt uriktige opplysninger, er imidlertid ikke aktuelt nå. Disse sakene er stilt i bero i påvente av endringer i statsborgerloven.

Dobbelt statsborgerskap
Letnes har lagt ut bilde av seg selv med et iransk pass på Instagram. Norge godtar som hovedregel ikke dobbelt statsborgerskap, men det finnes en del unntak. Blant annet hvis det er praktisk umulig å bli løst fra det statsborgerskapet som ikke er norsk.

Dette er tilfelle for iranske statsborgere, ifølge Landinfo, utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon. I et notat om Iran og statsborgerskap skriver de:

I praksis skal det være nærmest umulig å bli løst fra iransk statsborgerskap.

Iran anerkjenner ifølge Landinfo ikke dobbelt statsborgerskap, og anser iranske borgere med annet statsborgerskap som kun iranske. Myndighetene krever at personer med dobbelt statsborgerskap må bruke iransk pass når de reiser inn og ut av landet.

Andre regler ved oppholdstillatelse
Mens flyktninger som har blitt norske statsborgere altså fritt kan reise tilbake til hjemlandet, gjelder andre regler for dem som er innvilget midlertidig eller permanent oppholdstillatelse. Hvis en person med flyktningstatus frivillig har reist tilbake til hjemlandet, skal UDI vurdere om vedkommende skal miste oppholdstillatelsen sin.

Dette er i samsvar med Justis- og beredskapsdepartementets instruks som ble laget etter asylavtalen i 2015. For at UDI skal kunne tilbakekalle oppholdstillatelsen til en flyktning, må vilkårene i utlendingsloven § 37 eller § 63være oppfylt.

– Det må vurderes konkret i hver enkelt sak om hjemreisen er i strid med forutsetningene for flyktningens oppholdstillatelse i Norge, skriver Hanne Rygh Holter i UDI til Faktisk.no.

UDI har ikke tall på hvor mange som har fått trukket tilbake oppholdstillatelsen fordi de har reist tilbake til hjemlandet.

– Der vi får informasjon om at søker har reist til hjemlandet sitt, vil det ofte være slik at vi tilbakekaller grunnet uriktige opplysninger, og ikke bare det at personen har reist tilbake til hjemlandet, opplyser Holter.

I en rapport Institutt for samfunnsforskning har utarbeidet for UDI, oppgir UDI at de fra januar 2015 til november 2017 kalte tilbake oppholdstillatelsen til totalt 437 personer med beskyttelse i Norge. Antallet økte fra 110 personer i 2015, til 128 personer i 2016 og 199 personer i 2017 (per november).

Ikke alltid tilbakekalling
Instruksen fra departementet viser imidlertid til noen eksempler på når oppholdstillatelsen ikke skal tilbakekalles når en flyktning har reist tilbake til hjemlandet:

  • A er en voksen mann med flyktningstatus i Norge. Han tilhører en forfulgt etnisk minoritet i hjemlandet, og det er ikke tvil om at det fortsatt er generelt utrygt for den minoritetsgruppen A tilhører. Som følge av at As mor ligger for døden i hjemlandet, velger han likevel å foreta en kort returreise.
  • B har fått flyktningstatus i Norge fordi hun er politisk opposisjonell i hjemlandet. Med base i Norge driver hun fortsatt opposisjonspolitikk for en politisk bevegelse som støttes av norske myndigheter. B er stadig tilbake i hjemlandet på kortvarig opphold selv om det er klart at hver returreise er forbundet med en betydelig risiko.
  • C har flyktningstatus i Norge etter en etnisk konflikt i hjemlandet som nå er avsluttet. Norske myndigheter anser foreløpig ikke at tiden er moden for å tilbakekalle flyktningstatus. C ønsker å foreta en reise til hjemlandet for å vurdere forholdene, men våger ikke dette av frykt for å miste flyktningstatus og oppholdsgrunnlag i Norge og samtidig finne at forholdene på hjemstedet ikke er tilstrekkelig trygge for retur.