– Hvis vi ikke nå stiller klarere krav kan vi være med på å finansiere en reproduksjon av patriarkalske kulturer der menn bestemmer, sier byrådsleder Raymond Johansen om de klare bestemmelsene bak støtten til trossamfunn.
Foto: Bernt Sønvisen

– Statsstøtten må beholdes, og kvinnene må inn i styrene

Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara vil fjerne støtten til muslimske trossamfunn. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) vil på sin side beholde støtten, og inkludere flere kvinner i styrene.

Utrop nr. 34/2018 (06.09.2018)

Johansen går inn for trossamfunn som mottar offentlig støtte skal ha en 40 prosent kvinneandel i styringsorganene.

Forslaget ble behandlet i Stortinget i april i år, hvor blant annet Høyre og Frp stemte imot forslaget.

Johansens inkluderingsforslag har fått nytt liv i lys av de seneste dagers debatt, hvor justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) at han ønsker å avvikle støtten til islamske trossamfunn.

– Du må ikke si at ikke Frp vil være med å stille krav til det islamske trossamfunnet, for Frp vil ikke engang gi penger til det islamske trossamfunnet, tordnet Wara mot byrådslederen, ifølge NTB

Han bekreftet overfor ABC Nyheter etter debatten at det ikke kun er hans egen mening, men også partiets.

– Partiet er også imot støtte til muslimske trossamfunn. Men støtte er noe som gis av hvert enkelt kommunestyre, sa Wara.

– Frp uten styring på trossamfunnene
Overfor Utrop fremhever byrådsleder Raymond Johansen at det norske fellesskapet bruker flere hundre millioner kroner på trossamfunn i året.

– Forslaget ble sammen med flere andre forslag stemt ned av Høyre og Frp på Stortinget. I praksis betyr dette at Frp og Høyre synes det er greit å gi hundrevis av millioner i statsstøtte til trossamfunn som: Ikke lar kvinner delta. Ikke har demokratisk valgte styrer. Og som ikke forplikter seg til å jobbe for integrering og deltakelse i det norske samfunnet.

Statsstøtte som integreringshjelp
– Er støtte i seg selv etter din mening integrerende for et trossamfunn, og for at de skal rette seg etter norske likestillingslover?

– Trossamfunn er viktige møteplasser og har en sentral plass i mange folks liv. Et eksempel er muslimske trossamfunns viktige jobb for bedre integrering, som betyr et tydelig nei til koranreiser, sosial kontroll og religiøse domstoler. Trossamfunn skal også jobbe tett med barnevern, politi og kommune. Vi vet at spørsmål om hvordan barn oppdras, hvilken kontakt man skal ha med storsamfunnet og så videre ofte påvirkes av hva for eksempel moskeen mener om dette. Da kan ikke styrene i trossamfunn bare bestå av menn. Det er viktig at også kvinnene får innpass, og får være med på å bestemme blant annet hvilke imamer som ansettes.

Forpliktelse for støtte
Johansen ser dette som en rimelig forpliktelse for å få offentlig støtte.

– Hvis vi ikke nå stiller klarere krav, kan vi være med på å finansiere en reproduksjon av patriarkalske kulturer der menn bestemmer. Dette forslaget handler derfor både om å sørge for bedre integrering, og likestilling mellom kvinner og menn.

– Gjelder forslaget om 40 prosent kvinneandel i styrene alle trossamfunn i Norge? 

– Ja, det gjelder styringsorganer som forvalter statlig støtte hos tros- og livssynssamfunn.

– Hvordan skal man klare dette, spesielt med tanke på at noen trossamfunn ikke har internalisert et likestillingsperspektiv. Skal man ha en dialogiserende linje?

– Staten har ansvaret for støtten til trossamfunn. Ikke kommunen. Jeg som byrådsleder har god dialog med mange trossamfunn. I resten av samfunnet er likestillingsperspektivet løftet. Nå er det på tide å sørge for at også alle trossamfunn forholder seg aktivt til likeverdig deltakelse, som krav for å fortsatt få motta støtte fra det offentlige.