25 prosent av guttene og 14 prosent av jentene med som innvandret til Norge mangler standpunktkarakterer.
Foto: Anna Alexander Olsson

Stadig flere innvandrerelever faller utenfor på ungdomsskolen

På ti år har antall elever som ikke får fullverdig vitnemål fra ungdomsskolen nesten doblet seg. En viktig årsak er migrantstrømmen i 2015–2016.

Utrop nr. 35/2018 (13.09.2018)
Utdanningsdirektoratet har sett nærmere på hva som kjennetegner elever som ikke får beregnet grunnskolepoeng når de går ut av ungdomsskolen – altså elever som mangler standpunktkarakterer i mer enn halvparten av fagene.

På ti år har denne gruppen økt fra 2,6 prosent til 4,6 prosent av elevene. I tillegg har andelen elever med innvandrerbakgrunn i denne gruppen økt fra 17 til 36 prosent, ifølge et statistikknotat Utdanningsdirektoratet legger fram onsdag.

I avgangskullet i 2017 manglet hele 25 prosent av guttene og 14 prosent av jentene som har innvandret til Norge, karakterer i over halvparten av fagene. Dette gjelder særlig dem med kort botid i Norge. For norskfødte med innvandrerforeldre, er andelen marginalt høyere enn for øvrige elever.

Bekymret

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) er bekymret over utviklingen. Statistikken viser nemlig også at de som faller utenfor på ungdomsskolen, ofte sliter senere i livet.

– Vi vet at det er en sammenheng mellom det å ikke ha grunnskolepoeng og frafall i videregående skole. Kun 27 prosent av elevene som går ut av grunnskolen uten poeng, klarer å fullføre videregående skole i løpet av fem år, sier Sanner til NTB.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skyldes økningen i andelen innvandrere uten grunnskolepoeng først og fremst migrantstrømmen i 2015 til 2016. Sanner vil ikke gå med på at regjeringen har sviktet i å følge disse migrantene opp, men konstaterer at mange av dem har utfordringer.

– Det er ofte ungdom som har vært på flukt, noen i mange år, og mange som har svært lite skolegang fra hjemlandet. I tillegg mangler de norskferdigheter. Dermed er det ikke overraskende at mange av dem sliter med skolen, sier han.

Mange fra Syria og Afghanistan

6.250 av dem som søkte asyl i Norge i 2015, var i aldersgruppen 11–17 år. 58 prosent av disse kom fra Afghanistan, og 15 prosent kom fra Syria.

Dette vises også igjen på statistikken fra avgangskullene på ungdomsskolen. Blant gutter fra Afghanistan var andelen som gikk ut av ungdomsskolen uten poeng på 66,9 prosent i 2017. Det samme gjaldt 57 prosent av jentene fra Syria og 66,5 prosent av guttene fra Syria. Det mangler tall for jenter fra Afghanistan.

– Det har kommet flere flyktninger i grunnskolealder med kort botid i Norge og mangelfull skolegang fra hjemlandet, og det er hovedårsaken til at andelen elever uten grunnskolepoeng har økt de siste årene. Våre tall viser også at det er betydelig færre elever med null grunnskolepoeng blant innvandrere som har vært mer enn to år i Norge, sier avdelingsdirektør Irene Hilleren i Utdanningsdirektoratet til NTB.

Andelen elever som ikke fullfører ungdomsskolen med grunnskolepoeng er på mellom 17 og 22 prosent blant dem som har vært i landet i 1–2 år, mens den er nede i rundt fem prosent blant innvandrerelever som har vært her lenger.

– Mangler ferdigheter

Regjeringen ønsker nå et tettere samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene for å følge opp de som faller utenfor på ungdomsskolen.

– Min klare beskjed til kommuner og fylker er: fiks det! Sørg for å samarbeide, sånn at elever ikke starter på videregående uten de riktige forutsetningene. Problemet er at mange elever mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning når de begynner på videregående, sier Sanner.

Elever uten grunnskolepoeng kan ikke søke seg inn på videregående gjennom det ordinære opptaket, men tas opp på individuelt grunnlag. Mens 97 prosent av de øvrige elevene går rett videre til videregående etter ungdomsskolen, gjelder dette kun 77 prosent av elevene uten poeng.

Vil gi nytt tilbud

Sanner har tro på såkalte kombinasjonsklasser – hvor elevene begynner på videregående, men starter løpet med å lære seg deler av pensumet fra ungdomsskolen. Dette er blant annet prøvd ut med gode erfaringer i Drammen.

– Vi ser at dette er et tiltak som virker. Dette skal ikke være et tiltak for de få, men noe vi ønsker at iverksettes som et tilbud over hele landet. Vi må gi elevene en mulighet til å lykkes, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Han nevner også sommerskole og et ellevte skoleår etter ungdomsskolen som mulige tiltak for å få ned antall elever som faller utenfor.

(NTB)