Tidligere nynazist Arno Michaelis mener at folk som hater andre aller mest trenger å bli vist vennlighet.
Foto: Jayrol San Jose

– Tilgi nynazistene blant dere

Som tenåring var han nynazist. I dag er det «vennlighet» som står sentralt i hans livsfilosofi og daglige sosiale arbeid. Han viser hvordan vi kan håndtere ekstremister i vårt eget nærmiljø.

Utrop nr. 42/2018 (01.11.2018)

Amerikanske Arno Michaelis er tidligere nynazist og kvart nordmann. Hans oldefar fikk tilbud om å spille bratsj for mormonere som rekrutterte europeerne til Den nye verden.

– Han elsket bratsj men det var ingen jobb å få den gangen i Christiania, så han nølte ikke et øyeblikk da han fikk tilbudet, sier Michaelis. Selv brukte han musikken til å håndtere den emosjonelle volden han opplevde hjemme.

Mange ungdommer gjør akkurat det. Forskjellen var at musikken som Michaelis hørte kun handlet om hat. Han ble ble med i en nynazistisk organisasjon. Det tok sju år før han kom seg unna, og enda flere år før han lærte seg å håndtere skammen. Men det som fylte han med skam, gjør også at han forstår ekstremisme bedre.

I dag er han involvert i flere anti-hat prosjekter. 

Hat med røtter i frykt
Michaelis er et av de tidligere skinheadmedlemene som bidro i Deeyah Khans nye dokumentar «Møtet med fienden». Ikke lenge etter at han var i Oslo i forbindelse med filmens visning, ble somaliske Faisa Warsame angrepet av en voksen kvinne på vei fra butikken.

Utrop har skrevet om saken her.

Vi tok utgangspunkt i denne saken når vi pratet med Arno Michaelis om det han er blitt spesialist i, nemlig å motvirke av rasisme.

– Din historie hjelper oss å forstå hvordan unge mennesker blir radikalisert. Men hva er forklaringen på at en voksen kvinne utøver rasistisk vold?

– Deres oppførsel har samme røtter. Vi blir alle utfordret av forandringer og har alltid vært det. Folk er redd for endring. Hvis vi ikke tar opp disse redslene og håndterer dem, kan de fort bli til vold og sinne. I tilfellet med kvinnen som angrep en somalisk innvandrer, tror jeg at frykt var den underliggende årsaken, sier han.

Motvirke misinformasjonen fra alle sider
– Det betyr ikke at det er greit, sier Michaelis. Vi skal ikke akseptere dette i våre samfunn. Men det bør gi oss en innsikt i hvordan vi kan håndtere folk som denne damen, mener han.

Innlegg fra Facebook-siden til Tøyeninitiativet
Foto: skjermdump
– Vi må vise dem at det er ingenting å være redd for. Ofte er deres frykt skapt av media og de som bruker frykten for å skaffe seg makt. Ekstremister, både på høyre og på venstre side, bruker frykt i sine fortellinger, konkluderer Michaelis.

På markeringen mot rasisme på Tøyen Torg forrige fredag, like før Faisa skulle holde tale, ble et kjent SIAN-medlem angrepet av en av vaktene. Politiet som var til stede får nå kritikk for å ikke ha reagert tidlig nok og motvirket voldshendelsen. Det er beklagelig, skriver Tøyeninitiativet på sine Facebook-sider, og fordømmer all form for vold.

Vær snill mot rasisten
Det gjør Michaelis også. I hans prosjekter står begrepet «vennlighet» sammen med «øving» sentralt. Han mener at vi kan og bør øve oss på å være hyggelig med de man misliker.

– Å øve på vennlighet er helt avgjørende. Vi må være vennlige i alt vi gjør. Bruk hver anledning til å være snille mot andre slik at det blir en vane, oppmuntrer han.

Grunnen til at det er så viktig å øve, er at denne væremåten må komme automatisk. Det å være snill mot folk som sliter og som er fiendtlige eller voldelige er ikke en naturlig reaksjon. Det krever mye trening. Men det må til hvis vi skal forandre holdninger hos folk, mener Michaelis.

– Om vi kunne skape et samfunn der alle er vennlige, takknemlige og tilgivende, har jeg en sterk tro på at sånne voldshendelser ikke vil skje i det hele tatt, mener amerikaneren.

– Det er lett å være snill mot snille folk. Men det er virkelig vanskelig å være snill mot noen som ikke er det, noen som er det motsatte av snill. Men disse folk trenger det mest.

Han mener ikke at dette betyr at man skal være underdanig. All slags vold må anmeldes til politiet, men når deres jobb er gjort må man gå rett tilbake til vennlighet istedenfor sinne, mener han. Selv opplevde han mange ganger at de som han skulle hate var snille mot ham, selv om de merket den synlige svastika-tatoveringen hans.

– Det gjorde et inntrykk. Tilgivelse er en mektig ting, mener den tidligere nynazisten.