Stadig flere innvandrere søker seg til distriktskommunene og bygdebyene.

Flere innvandrere til bygdene

Bygdene, og særlig bygdebyene, blir stadig mer populære blant innvandrere fra ikke-vestlige land.Det kan være godt nytt for norsk integreringspolitikk, skriver forskning.no.

Utrop nr. 40/2018 (18.10.2018)

– En mer spredt bosetting av innvandrere vil styrke distriktene og bevare bosettingen der, sier Fredrik Kampevoll som er forskningsassistent hos Ruralis, institutt for rural- og regionsforskning.   Han står bak studien sammen med Pål Erling Martinussen ved NTNU.

I snitt økte andelen ikke-vestlige innvandrere i norske distriktskommuner med 250 prosent fra 2004 til 2018.

– Andelen har økt mer i bygde-Norge enn i byene, sier Kampevoll.Det er bygdebyene som er mest populære, ikke de grisegrendte strøkene.

– Innvandrere følger med andre ord samme mønster som resten av befolkningen i distrikts-Norge, der utkantene krymper på bekostning av bygdesentraene, sier Fredrik Kampevoll.Men de bosetter seg ikke etter hvor de får arbeid. Skole, barnehage og kultur er heller ikke tilbud som gjør en kommune mer attraktiv for ikke-vestlige innvandrere.

Les mer om hvor ikke-vestlige innvandrere bosetter seg og hvorfor på Forskning.no