Talsmannen for den strenge dreining

Flyktningen som ble innvandringspolitiker: – Viktig at vi som et sosialdemokratisk parti tar eierskap om innvandringspolitikken, sier Masud Gharahkhani.
Foto : Ram Gupta
Arbeiderpartiet er blitt strengere i innvandringspolitikken. Er dreiningen en unnskyldning for å stoppe den politiske nedturen? Innvandringspolitiske talsmann i Ap, Masud Gharahkhani svarer. 
0Shares

– Hvorfor har Arbeiderpartiet blitt strengere i innvandrings- og flyktningpolitikken?

– Det er behov for en sosialdemokratisk asyl- flyktningpolitikk for den tida vi er i. Og da må vi spørre hvordan skal vi klare å hjelpe flest mulig på den beste måten, samtidig som vi har styring og kontroll på innvandringen til Norge. Det er derfor vi har presentert nye løsninger, løsninger som er i tråd med hva som er best både for sosialdemokratiet og for Norge i dag.

– Mange vil si at Arbeiderpartiet har lansert denne nye politikken er for å sikre partiet styrket politisk oppslutning og velgere. Kommentar?

Viktig at vi som et sosialdemokratisk parti tar eierskap til innvandringspolitikken

– Etter valget i 2017 så vi at den viktigste saken for velgerne var innvandringspolitikk. Arbeiderpartiet, som er et stort folkeparti, må klare å fange opp det som folk snakker om hjemme, på jobb og i sosiale medier. Vi må finne løsninger på de bekymringene folk har. Og da er det viktig at vi som et sosialdemokratisk parti tar eierskap til innvandringspolitikken. Vi gjør ikke dette for å imøtekomme høyrepopulister som Frp.

Realistisk og rettferdig
Talsmannen snakker ofte i media om at innvandringspolitikken skal være realistisk og rettferdig. Hva mener han med det?

Svaret er et riktig forhold mellom volumet på innvandringen og evnen til å integrere, mener han. Når det gjelder flyktninger, argumenterer han sterkt for kvoteflyktningordningen.

– Jeg mener at et sosialdemokratisk parti må gå i front og tenke at vi lever i en verden med 68 millioner mennesker på flukt. 25 millioner av dem er formelt anerkjent som flyktninger. Hvordan skal vi få til mer rettferdighet her? Jeg har sagt at den mest rettferdige måten å ta imot flyktninger på, er gjennom kvoteflyktningsystemet. Det er fordi kvoteflyktningene er de aller mest sårbare flyktningene. Vi ønsker ikke en utvikling hvor det er menneskesmuglere og lommeboka som bestemmer om du får rett på beskyttelse. Det er derfor vi har hatt en politikk for Norge som går ut på at kvoteflyktningene skal prioriteres høyt fremover.

– Fordelen med denne ordningen er at hvis alle land gjør det vi foreslår, kan vi sikre rettferdighet, styring og forutsigbarhet i innvandringen. For det er det enkelte land som bestemmer hvor mange kvoteflyktninger man skal ta imot. På den måten får vi en god balanse mellom integrering og innvandring, slik at vi klarer å sørge for skikkelig integrering for de vi tar imot. At vi lykkes med det, det er viktig.

Polarisert debatt
– Frontene er steile i innvandringsdebatten. Hvordan kan vi dempe konfliktnivået?

– Store, seriøse styringspartier som Arbeiderpartiet må aldri skygge unna innvandrings- og integreringspolitikken. Gjør vi det, da overlater vi diskusjonen til de politiske ytterpunktene, og ytterpunktene er dessverre ikke opptatt av løsninger.

– Polariseringen i debatten vil dempe seg når store styringspartier tar eierskap og viser gode løsninger. For det er det det handler om.

Gharahkhani legger ikke fingrene mellom når han snakker om ytterpunktene på høyresiden.

– De er opptatt av å skrike høyest mulig. La oss ta Frp som eksempel, som er et høyrepopulistisk parti. De har hele tiden sagt hjelp flyktningene der de er. Men de kuttet jo 70 milliarder i bistand for å komme inn i regjering. Og det er Knut Arild Hareide som har reddet bistandsbudsjettet gang etter gang. De er ikke opptatt av asylinstituttet i det hele tatt. De siste årene har vi også sett hvordan Frp mener det er moralsk forkastelig å ta imot kvoteflyktninger.

Han snakker pent for seg, stortingsrepresentanten. Språk og stil står til en A. Men dialekten fra oppveksten i Skotselv skinner gjennom når han er engasjert.

– Glømme, sier han.
– Vi må ikke glømme millionene som er på flukt.

 

FAKTA:
• Født 1982 i Teheran. Kom til Norge som flyktning da han var fire år
• Bosatt i Drammen
• Utdannet radiograf
• Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet siden 2017