Einar Haakaas fikk ideen til boka da han ble kjent med forholdene i Oslo Sørøst.
Foto: Kristine Fidje Olsen
Bokomtale

Forklarer hvorfor gjenger oppstår

Einar Haakaas har skrevet en bok om gjenger i Norge, Sverige og Danmark. Han presenterer et samfunnsproblem som han mener skyldes mangel på integrering.

Utrop nr. 01/2019 (10.01.2019)

I boken Advarsel, svenske tilstander i Norge skriver Einar Haakaas om utviklingen av Young Bloods-gjengen på Holmlia.

Gjengen består av både innvandrere og etnisk norske. Men mens de etniske norske ofte er langt opp i hierarkiet, er det innvandrerungdom som blir rekruttert til nederste nivå i gjengene som fotsoldater. Haakaas mener at vi må forstå hva slags bagasje veldig mange har med seg når de kommer inn i landet.

– Vi må ha en seriøs debatt som skiller spørsmål om innvandring fra integreringsspørsmålet. En ser at det er veldig mange politikere med høy sigarføring når det gjelder å blande disse begrepene, og har en viss interesse i å gjøre det. De henviser også til Sverige, hvor man sier at dette skyldes innvandring. Det gjør det nødvendigvis ikke. Det skyldes en mangel på integrering i samfunnet. Dette kan føre til et slags parallellsamfunn eller utstøtelse fra samfunnet, sier han.

Den tidligere Aftenpostenjournalisten forteller om en struktur i gjengene hvor man har ledere og bakmennene på toppen. Som har kontakt med internasjonal mafia. Torpedoer og liknende i midten og alle fotsoldatene nederst. Fotsoldatene er sosialt utsatte som kommer fra fattige familier og som ikke ser annen løsning enn å knytte seg til gjengen.

– Dette er ofre som blir lurt. Det er de som har oppgaver i sin enkelte klasse på skolen med å selge hasj. De blir brukt, med et håp om å stige i rangen. Det gjør de blant annet ved å sitte inne, men holder kjeft om de andre. Da har du tjent status i gjengen. Dette mønsteret er veldig likt over hele verden, forteller han.

Finner tilhørighet
Haakaas forteller at de som blir rekruttert ofte opplever en form for utenforskap.

– Enten ved en form for utstøtelse fra det norske samfunnet, noe vi helt klart ser. Folk som ikke får jobb fordi de har feil navn for eksempel. Eller kulturelt utenforskap, som skapes utfra oppveksten i hjemmet. Som representerer en form for parallellsamfunn, med parallelle verdier. De står i en spagat mellom det norske samfunnet og det samfunnet de er vokst opp i. Og da blir gjengen en slags løsning, forteller han.

Han forteller at det er etnisk mangfold i gjengen. 

– Du blir tilsynelatende godtatt samme hva slags bakgrunn, religion eller hudfarge du har. Men så er det sånn da, også i gjengen, at noen er likere enn andre. Det er derfor en underliggende rasisme også, men de føler at de får respekt og blir godtatt.

Han forteller at bakmennene er kyniske. De har aldri blitt dømt, det er det fotsoldatene som blir. De skaper altså to ledd mellom seg selv og de kriminelle handlingene. Haakaas forteller at det er vanskelig å bevise at det er bakmennene som har gitt ordrene.  

– Det er ingen som vil si at det er bakmennene som har gitt ordrene. Det er en del av kodeksen i gjengen. De skal beskyttes, de skal ikke nevnes med navn.

Haakaas tror ikke vi blir kvitt gjengproblemer så lenge unge opplever at de står utenfor samfunnet.

– De kjenner ikke noe annet valg enn å slutte seg til en gjeng. Det vil også være personer med en annen kynisk agenda som står klar til å utnytte det potensiale som ligger i de samfunnsforholdene.

Taushet rundt problemet
Den tidligere journalisten har nå gått over til å skrive bøker og holde foredrag. Han har skrevet tre bøker om organisert kriminalitet i Norge. Denne boken blir den tredje. Tidligere har han skrevet om drosjesvindel i Oslo og kriminelle i byggebransjen. Han mener at gjengproblemet har blitt feid under teppet, og at det er flere grunner til at folk har vært tause.

– Jeg tror det er en naturlig beskyttelse av et lokalsamfunn som er veldig positiv. Og jeg tror det er fullt mulig å bo på Holmlia i et helt liv, uten å se det. De som har vokst opp sammen med de i gjengene vil gjerne verne om dem. Innflyttere snakker gjerne mer åpent om dette, mens folk som har bodd der hele livet er bundet av en slags lojalitet som er litt vanskelig å forklare. Men den er reell, forteller han.

Noen er også utsatt for trusler eller vold.  

– Det er mange familier som er tause, og mange av disse er innvandrerfamilier. De tør ikke å snakke om dette i frykt for at gjengene går på ungdommene med krav på bøter og truer familien. Det er nesten rutinemessige trusler mot vitner. De kommer fra en kultur hvor man ikke stoler helt på myndighetene, men er avhengig av et nettverk rundt seg og familien. Da er de tause altså. Og dette er veldig likt der vi ser i Sverige, forteller han.

Få en seriøs debatt
Med boken ønsker han å legge fram et samfunnsproblem og skape debatt.

– Ikke minst synes jeg det er viktig å få en annen inngang på problemet i stedet for å bare gå rundt og hyle og skrike om at innvandring er vanskelig. Jeg ønsker å sette fokus på integreringspolitikken. Å få en seriøs debatt om det. Det synes å være veldig vanskelig i det norske samfunnet i dag på grunn av polariseringen, men en kan ikke gi opp heller, mener han.

Haakaas ser ikke så veldig lyst på gjengutvklingen.

– Jeg ser at det nå dukker opp nye gjenger, på Tøyen blant annet. I tillegg styrker Young Guns og B-gjengen seg igjen. Så det skjer veldig mye rundt i byen.

Han trekker frem flere ting som må gjøres fremover i kampen mot gjengene.

– Man må først og fremst ta bakmenn og ledere. Man må stoppe inntektsstrømmen ved å stoppe årene av narkotika inn til Norge, noe som politiet faktisk har begynt på.

Han mener også at man må se sammenhengen mellom gjengkriminaliteten og annen type organisert kriminalitet hvor man ser tentakler til andre deler av det norske samfunnet, blant annet kriminalitet i byggebransjen.

– I tillegg må samfunnet komme med tiltak som gjør det mere attraktivt å delta i samfunnet og ha en rolle i samfunnet i stedet for å slutte seg til en gjeng, forteller han.