Verdens helseorganisasjon har lykkes i å identifisere sug etter geitost som et symptom på den nyoppdagede kroniske sykdommen.
Foto: Ram Gupta
Professor advarer:

Ingen behandling for kronisk norsk

Trolig finnes det ingen behandling for kronisk norsk, ifølge Atle Fretheim, fagdirektør for forskning og innovasjon ved Folkehelseinstituttet. Han advarer sterkt mot vaksinering av innvandrere.

Utrop nr. 44/2018 (15.11.2018)

Hva vet vi om den hittil ukjente sykdommen kronisk norsk?

Vi kontakter ekspertisen på Folkehelseinstituttet. Sentralbordet setter oss øyeblikkelig over til fagdirektøren for forskning og innovasjon, Atle Fretheim. Som lege og professor i samfunnsmedisin bør det ikke herske tvil om kvalifikasjonene hans.

Legen har ingen beroligende informasjon å gi oss.

Du blir ikke frisk av kronisk norsk, eller morbus norvegicus chronicus (*se fotnote), som er betegnelsen norske myndigheter midlertidig bruker frem til WHO avgjør navnespørsmålet i desember.

– Vil du tilrå massevaksinasjon av innvandrerbefolkningen?
– Absolutt ikke! lyder det professoralt. – For alt jeg veit kan kronisk norsk være en bivirkning av den nye HPV-vaksinen.

– Er dette en smittsom tilstand?
– Antakelig ikke, ettersom få kroniske sykdommer er smittsomme. Men det finnes unntak, så jeg vil ikke følt meg helt trygg.

Norge kan ta lederskap for forskningsfelt
– Hvem er i risikosonen for å få sykdommen?
– Dette er uavklarte spørsmål som du nesten må sende videre til direktøren i Forskningsrådet – så får det bli opp til dem å vurdere om de vil legge penger i å finne svar. Etter mitt skjønn er dette en anledning for Norge til å ta lederskap for et helt forskningsfelt.

– Hvordan kan du vite om du har fått sykdommen?
– Så tidlig i en mulig epidemi er mye uklart, også når det gjelder symptomer. Det vi kan si, er at kronisk norsk inntil videre er et isolert norsk fenomen, og at det er assosiert med bredbåndstilgang – noe vi har mye av her til lands.

– Kan tilstanden forekomme samtidig med andre tilstander?
– Helt sikkert. Hvilke tilstander gjør ikke det?

– Hvor utbredt er sykdommen?
– For kroniske sykdommer er prevalensen det mest interessante, altså hvor mange som har tilstanden på et gitt tidspunkt. Men akkurat når det gjelder kronisk norsk er det litt annerledes ettersom dette sannsynligvis er en ny tilstand – i alle fall har ikke jeg hørt om den tidligere. Dermed blir insidensen også interessant, altså hvor mange som får tilstanden i løpet av en gitt tidsperiode. Problemet med kronisk norsk er at diagnosekriterier er ikke-eksisterende, og når vi ikke veit hva eller hvem vi skal telle, er det fryktelig vanskelig å finne ut hvor mange som er rammet, eller som blir rammet.

Erkjenner uro

– Slekta kommer fra Vestlandet, og jeg elsker bunad og norske fjorder. Kanskje jeg har et snev av kronisk norsk sjøl? sier Fretheim.
Foto: Privat
– Hvordan behandles sykdommen?

– Aner ikke, men antakelig tverrfaglig og over lang tid. Det finnes ingen dokumentert effektiv behandling, så vidt meg bekjent. Inntil videre har verdens beste helsevesen intet behandlingstilbud. Vi ønsker ikke å skremme folk unødig, naturligvis, men i tråd med vår åpenhetspolitikk må jeg som forsker erkjenne en viss uro.

– Finnes det private behandlingstilbud som pasienter kan benytte seg av?
– Så langt kun sjarlatanvirksomhet.

– Hva skal du gjøre hvis du vet at du har fått sykdommen?
– Som sagt, vi har ingen dokumentert behandling. Hvis du er rammet, skal du først og fremst beholde fatningen. Dernest bør du kaste deg over den nærmeste mobilen og be Foodora eller en nærstående omsorgsperson om å bestille nok kebab for en uke. Ikke spar på hvitløken. Selv om vi tror at kronisk norsk ikke er smittsomt, er likevel hjemmekontor å anbefale i minst en uke. Bedre føre var enn etter snar.

– Bør helsevesenet etablere et fast tilbud med behandlingsreiser til varme land, feks til Spania?
– Her er det antakelig store individuelle forskjeller. Personlig ville jeg ikke reist til Syden, men det skyldes nok først og fremst mine egne dårlige erfaringer. Og mye kan ha forandret seg siden slutten av 80-tallet. Tyrkia fremstår som et fint alternativ.

Fare for pandemi
– Hva skjer i nabolandene akkurat nå?
– Det foreligger ingen rapporter fra europeiske helsemyndigheter om fenomenet, men jeg tipper kronisk norsk enten forsvinner fra kartet i løpet av relativt kort tid, også i Norge. Eller så får vi en grufull, eksplosiv pandemi. I så fall vil den neppe avgrense seg til Norge, og vi kan vente å se tilfeller av kronisk norsk så langt sør som Nord-Afrika. Tipper jeg.

– Hvor viktig er det å prioritere forskning på denne sykdommen?
– Det er stor konkurranse om forskningsmidlene, og spørsmålet vi må stille oss er: Hvor stor belastning utgjør kronisk norsk for den som rammes, for omgivelsene, og for samfunnet. Hvis svaret er at belastningen er stor, bør dette prioriteres høyt. Hvorvidt vi har tid til å vente på at Forskningsrådets maskineri skal begynne å bevege på seg eller om Regjeringen må på banen, har jeg ingen klar formening om. Det er nok å tenke på som det er.

– Hva er innovasjonspotensialet for norsk forskning?
– Det er ingen tilstander som kun rammer innenfor grensene av en nasjonalstat. Hvis forskerne finner fram til en ny og effektiv behandling vil den ha et betydelig markedspotensial langt utenfor Norge. Potensielt et viktig bidrag til det grønne skiftet i norsk næringsliv.

Anbefaler aksjekjøp nå
– Hvor står farmaindustrien i lys av folkehelseutfordringen vi står overfor?
– De er rimelig passive, men dette skyldes nok at feltet er så nytt. Tre-fire av de største firmaene er på banen i løpet av et års tid, tenker jeg. Aksjer i farma skal opp, så det gjelder å være eksponert nå.

– Hvem oppdaget sykdommen første gang? Var det Armauer Hansen? Amundsen?
– Jeg hørte om kronisk norsk første gang for et par dager sida, så jeg antar det må være en nålevende som står for oppdagelsen. Akkurat hvem veit jeg ikke. 

*FOTNOTE:
WHO opererer i sin kommunikasjon med betegnelsen aigotyrofagitis chronica (kronisk geitostspisersyndrom). Endelig valg av navneform foretas av verdensorganisasjonen i samråd med norske helsemyndigheter og Språkrådet.

----
Professor Atle Fretheim understreker at han uttaler seg til Utrop kun på vegne av seg selv. Redaksjonen takker for faglige innspill fra lege Peder Skjeflo Holman og Erik Welo, forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet.