Før skolenes juleavslutning kommer Utdanningsdepartementet med en revidert veiledning for skolegudstjenestene (illustrasjonsbilde).
Foto: Flickr

Oppfordrer skoler til å tilby skolegudstjenester

Alle skoler bør tilby skolegudstjeneste og et likeverdig alternativ for elever som ikke vil gå i kirken, fastslår Utdanningsdepartementet.

Utrop nr. 45/2018 (22.11.2018)

Ifølge Utdanningsdepartementets reviderte nasjonale veileder heter det at "alle skoler oppfordres til å tilby skolegudstjeneste, eller et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta i den tradisjonelle gudstjenesten".

– Mange har etterspurt en slik revidert veileder, og vi varslet allerede i vår at den ville være på plass før årets julegudstjenester, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Integreringsminister Jan Tore Sanner varsler om reform av introduksjonsprogrammet.
Foto: Kjetil Ree, wikimedia commons

Håper på flere gudstjenester
Enkelte steder i landet har det vært uro og uklarhet knyttet til gjennomføringen av skolegudstjenester. I 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, rundt 600 av landets vel 3.000 grunnskoler, valgte å droppe skolegudstjenesten.
 
Tidligere ble det anbefalt at skolene hadde påmelding til skolegudstjenestene, men i den nye veilederen tas det ikke stilling til om det bør være påmelding eller avmelding. Det vil være opp til skolene selv.

Statsråden håper så mange som mulig av kommunene og skolene legger til rette for skolegudstjenester.

– Det er flott at mange skoler tilbyr elevene besøk til kirken i forbindelse med jul. Kristen tradisjon og kulturarv har en naturlig plass i skolen, og gudstjenester kan være en fin måte å oppleve dette på, sier Sanner.

– Veileder gir forutsigbarhet
Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund er skuffet over at regjeringen nå anbefaler alle skoler å gjennomføre skolegudstjenester. Samtidig er han positiv til at regjeringen har fått på plass en nasjonal veileder som gir forutsigbarhet for elever og foresatte.

HEF-leder Trond Enger er fornøyd med at foresatte og elever skal ha et valg mellom to likeverdige arrangementer.
Foto: Human-Etisk Forbund

– Vi er fornøyd med at veilederen slår fast at foresatte og elever skal ha et valg mellom to likeverdige arrangementer. Et likeverdig arrangement må, for å være likeverdig, tilby samme høytidsstemte opplevelse som en gudstjeneste. Mange skoler har allerede gode, likeverdige ordninger, men det er store variasjoner landet rundt, sier Enger til NTB.

Enger påpeker at Human-Etisk Forbund er imot at elever utsettes for forkynnelse i skoletiden, da livssyn er et privat anliggende.

– Vi mener at religionsutøvelse er foreldrenes ansvar. Men når regjeringen først har anbefalt at gudstjenester skal være en del av skolens tilbud, er det viktig at de tydelige forutsetningene i den nasjonale veiledningen blir fulgt av landets kommuner. En skolegudstjeneste kan ikke lenger bli avholdt uten at elevene samtidig får tilbud om en likeverdig opplevelse, sier Enger til human.no.

– Handler ikke om innvandring
Lektor og religionshistoriker Jørg Arne Jørgensen kaller veilederen fra Utdanningsdirektoratet fornuftig. Han skjønner likevel at mange synes det er et dilemma at veilederen både skal ta vare på norsk kulturarv og ta vare på en flerkulturell fellesskole.

Sekulariseringen av det offentlige norske fellesrommet har en lengre historie, som handler mye mer enn islam og innvandring, mener religionshistoriker Jørg Arne Jørgensen.
Foto: uis.no

– Samtidig må man ha en forståelse at dette ikke ene og alene handler om innvandring, flerkultur eller islam. Sekulariseringen av det offentlige norske fellesrommet har en lengre historie, og har hatt prosesser helt uavhengig av disse overnevnte faktorer. Først og fremst er dette noe som har blitt kjempet gjennom av norske humanister, gjennom HEF. I tillegg sier de seg ganske fornøyde med den nyeste veilederen, sier Jørgensen til Utrop.

Subjektiv opplevelse av religion
– Hvor går egentlig grensen mellom å vise frem norsk kulturarv og aktiv religionsutøvelse?

– Egentlig er det vanskelig å gi et faglig svar på dette. Opplevelsen er prinsippielt opp til eleven og foresatte, altså opp til en subjektiv tolkning. 

– Enkelte kan for eksempel tolke mindfullness-meditasjon som utøvelse av buddhisme. Andre kan tolke det KRLE-læreren snakker om i et klasserom som utøvelse, legger han til.

Utifra hva han har lest og sett i debatten, mener Jørgensen at veldig få opplever skolegudstjenester i julen som noe farlig.

– Skolegudstjeneste-debatten blir et slags årlig innslag som kan sammenliknes med flaggdebatten på 17. mai, hvor enkelte skyver dette frem med en bestemt agenda. Flesteparten av både muslimer og folk med annen bakgrunn synes det er greit å delta utifra kulturutøvelse. Noen kan la være å synge salmer eller la være å delta i andre deler av seremonien.