KrF innvandringspolitisk talsperson Torhild Bransdal
Foto: Natasza Bogacz
Talspersonen

Tar gjerne imot flere kvoteflyktninger

Torhild Bransdal vil ta flyktninger på alvor. – Det er ikke gravemaskiner vi prater om, understreker Kristelig Folkepartis innvandringspolitiske talskvinne.

Utrop nr. 01/2019 (10.01.2019)

KrF er mest opptatt av det menneskelige aspektet ved innvandringspolitikken, ifølge innvandringspolitisk talskvinne Torhild Bransdal.

– Når folk først har kommet her, skal de behandles på en verdig måte. En måte som de faktisk forstår selv, at ikke de føler at de er kjørt over. Vi vil jobbe for bedre vilkår for familier, barn og ungdom som flykter til Norge. Vi engasjerte oss veldig sterkt i «oktoberbarna», sier talskvinnen.

Konvertittene blir ikke trodd
Partiet hennes har arbeidet med situasjonen til flyktninger som har konvertert til kristendom.

– Disse personene blir i mange tilfeller ikke trodd, og anklaget for at de gjør det av bekvemmelighetshensyn, for å gjøre det vanskelig å returnere dem. Det er viktig at de får prøvd sin sak skikkelig. De som intervjuer dem bør ha forståelse for det og de må ha riktig kompetanse. Mange av spørsmålene som konvertittene får fra intervjuerne ville jeg hatt problemer med å besvare, jeg som har vært kristen hele mitt liv.

– Vi er også opptatt av kirkeasylsaker, som saken på Fitjar, der politiet ikke har respektert kirkeasylet, en rett som har vært i dette landet i hundrevis av år, sier Bransdal.

Bor for lenge i mottak
Hva er den største utfordringer med integrering av nyankomne?

– De bør ikke bo for lenge i asylmottak. Hvis du har opplevd traumer og du blir sittende på et rom og tenker, så vet vi hvordan det går. De burde få sakene sine behandlet fortest mulig og ikke bli sittende uvirksomme i asylmottak. De må få komme ut i vanlig norsk godt liv, i utdanning eller i jobb. Det norske samfunnet har virkelig bruk for dem.

Likeverdige mennesker
Mener du at integrering begynner etter at man kommer seg ut fra asylmottaket?

– Nei, det begynner fra dag én. De jeg har møtt er så ivrige etter å bidra, betale tilbake til det norske samfunnet. De aller fleste er kjempepositivt innstilt. Det er alltid noen som har problemer med å tilpasse seg, men det har også norske nordmenn fra Norge. Det at vi er likeverdige må være utgangspunktet, det er kjempeviktig å betone.

– Er KrF alene om dette?

– Det året som jeg har jobbet med dette har jeg merket at SV gjør en formidabel jobb. Vi har samarbeidet om veldig mange saker. Så vi er ikke helt aleine, nei.

– Hva fungerer best i innvadringspolitikken?

– Jeg er veldig glad for at det er blitt større fokus på inkludering, framfor integrering. Til og med FrP mener at de som er her fortest mulig må inn i det norske samfunnet og bidra. Derfor er det viktig med en inkluderingsstrategi.

– Hva er det som ikke fungerer?

– Det er møtet med de offentlige vesenene. Jeg synes at «oktoberbarna» visualiserer dette godt. Det er veldig rare vurderinger på hvilke land som er sikre å returnere til. Selvfølgelig skal du være mistenksom, men jeg tror at det ofte er for mye mistenksomhet. Man skal ikke være dumsnill, men i mange tilfeller handler det faktisk om liv og død, og det fokuseres for lite på det. Da er det bedre å få seg en på trynet en gang i blant fordi du har vært for lite mistenksom, enn at du er for mistenksom. Jeg tror at vi har et potensiale for å ta folk mer på alvor.

Ønsker seg en verdig debatt
Bransdal mener at denne mistenksomheten brer seg i politikken.

– Det er lett å tillegge hverandre motiver. Vi får da dårlig debatt på et område preget av sterke meninger. Det eskalerte da vi fikk den store tilstrømningen. Nå kommer det veldig få, noe jeg synes er veldig trist. Jeg skulle gjerne tatt imot mange flere kvoteflyktninger.

– Vi kan godt være uenige, men vi må få en verdig debatt. Det er mennesker vi prater om. Det er ikke gravemaskiner, understreker Bransdal.
---
Talspersonen er en intervjueserie med partienes innvandrings- og flyktningpolitiske talspersoner.