Foto: Claudio Castello
Livmorhalskreft ble satt på agendaen på Stella-senteret (Kvinnesenteret til Oslo Røde kors). Gjennom tolker på både arabisk, urdu og somali ble kvinnene informert om livmorhalskreft.
– Vi er veldig glade for at politikere også er opptatt av denne problemstillingen. Norske Kvinners Sanitetsforening er ikke bare en kvinneorganisasjon, vi er også en helseorganisasjon. Derfor er det viktig for oss å se til at alle kvinner som bor i Norge får et godt helsetilbud. I år fokuserer vi på kreft i livmorhalsen, sa generalsekretær Grete Herlofson i innledningen sin.
Når dere stiller spørsmålstegn på hvordan tjenestene fungerer så er dere på mange måter med på å utvikle disse.
Viktigheten av helse
Varaordføreren understreket hvor viktig det er å gå til helseundersøkelser, samt å ta vaksiner. Hun viste også til sin mor som viktigste helse-rollemodell.
– Av henne lærte jeg å ta vare på helsen min. Så dere som er her er rollemodeller for hele Oslo. Det er ikke noe galt med oss, og det er fort gjort å tro det hvis man ikke vet hvordan helsetjenestene fungerer. Når dere stiller spørsmålstegn på hvordan tjenestene fungerer så er dere på mange måter med på å utvikle disse, påpekte hun under talen sin.
Statistisk er minoritetskvinner overrepresenterte når det gjelder ulike krefttyper, de tar i mindre grad celleprøve, og jenter med minoritetsbakgrunn tar i mindre grad HPV-vaksinen enn kvinner i øvrig befolkning.
– Vi minoritetskvinner er mer utsatt for å få kreft, fortsatte varaordføreren under talen.
– Få flest mulig til å teste seg
Mette Hanekamhaug er politisk seniorrådgiver i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hanekamhaug sa at det viktigste med dagen var å få spredd informasjon om livmorshalskreft og få flest mulig til å teste seg.
– Vi ser at mange minoritetskvinner ikke tar celleprøver, eller ikke vet hva en celleprøve er, eller hva livmorshalskreft er. Vi håper også at mange av kvinnene tar med seg informasjon om HPV-vaksine til sine døtre. Allerede nå ser vi at det er mange som har bestilt gratis prøvetakingstimer på ulike helsestasjoner i Oslo. Vi har som mål at alle kvinner som er her i dag ikke går før de har bestilt time.
– Tabubelegging av sykdommer er en stor utfodring i mange innvandrermiljøer. Hvordan spiller dette inn i deres strategi?
– Særlig når det gjelder kreft ser vi at kvinnene ikke tar prøver. Kreft kan ofte ikke bety det samme på andre språk som på norsk. og det er utfordringer knyttet til oversettelse, sykdomsforståelse og oppfattelse. Noen har ikke noe form for medisinsk forståelse. Vi ser derfor viktigheten av å ha slike informasjonsdager, og vet fra før av at flere av kvinnene selv er flinke til å spre helseinformasjon videre i sine egne miljøer.
Hjelp til selvhjelp
Nasreen Begum fra Bydelsmødrene jobber på grasrotnivå på minoritetshelsefeltet. Hun var tilstede hos Sanitetskvinnene, sammen med flere andre frivillige, for å hjelpe kvinner til å ta celleprøver.
For Begum er minoritetskvinnenes utfordringer noe svært viktig som Helse-Norge bør ta tak i.
– Kvinnene er mødre og har ansvar for barn, så vi anser det som svært viktig at de skal ta vare på helsen sin. At Santitetskvinnene har satt i gang dette tiltaket er positivt. fortalte hun.
Arrangmentet var i regi av Oslo Røde Kors, Bydelsmødrene, Kreftforeningen, Gynkreftforeningen, Folkehelseinstituttet, Livmorhalsprogrammet og Oslo universitetssykehus.
I tillegg deltok også Sex og Samfunn, Oslo jordmor og kvinnesenter, samt helsestasjonene: Grorud, Søndre Nordstrand, Stovner og Gamle Oslo.
