Nora Warholm, leder i Antirasistisk og minoritetspolitisk utvalg for Rødt, er opptatt av at rasisme i arbeidslivet kommer høyere opp på dagsorden.
Foto: Maria Wike/Rødt
Talspersonen

Sosial ulikhet svekker integreringen

– Innvandrere som opplever rasisme, ekskludering eller diskriminering og i tillegg er utsatt sosialt har ikke like store muligheter til å hevde seg i samfunnet som oss andre, sier Nora Warholm, leder i antirasistisk og minoritetspolitisk utvalg for Rødt.

Utrop nr. 05/2019 (07.02.2019)

Nora Warholm mener vi må styrke arbeidsmiljøloven for å utjevne forskjellene.

– Vi må sikre faste ansettelser og hindre midlertidighet. Det er viktig å ha en tydelig solidarisk og antirasistisk politikk. Men i tillegg trenger man å sikre rettighetene til folk slik at man får muligheter til å jobbe. Vi må jobbe for å utviske sosiale forskjeller generelt og for en inkluderende og antirasistisk politikk for den delen av befolkningen som er utsatt for det. Og de to tingene mener jeg burde gå hånd i hånd, sier hun. 

Lederen for Rødts antirasistisk og minoritetspolitisk utvalg mener det er feil at man bare skylder på islam og lignende når folk faller utenfor.

– Det er veldig få som faktisk er villige til å se at det også handler om sosial ulikhet og om folk som har vanskelig å få seg jobb eller for å delta, sier hun.

– Og nå som regjeringen er opptatt av skattekutt til de rikeste og en veldig usosial politikk som bare skaper større skiller, så er det klart at det vil ha store konsekvenser for den delen av befolkningen med minoritetsbakgrunn som allerede har lite å rutte med, sier politikeren.

Diskriminering i arbeidslivet
Warholm er opptatt av at diskriminering i arbeidslivet skal komme høyere opp på dagsorden.

– Vi vet at det er mye diskriminering i arbeidslivet, men det er veldig sjeldent at de historiene kommer godt nok frem. Det må settes høyere opp på agendaen, enten det er snakk om ansettelsesprosesser og at man ikke får seg jobb eller om rasisme på arbeidsplassen, sier hun.

– Jeg tror at disse negative fremstillingene av særlig unge menn med innvandrerbakgrunn og muslimsk bakgrunn vil føre til at folk mistenkeliggjøres, diskrimineres og holdes utenfor. Vi har diskriminering i ansettelsesprosesser, i utelivet og rasistisk profilering i politiet. Diskrimineringen er med på å skape en avstand mellom enkelte og samfunnet som igjen skaper en veldig berettiget bitterhet og avmaktsfølelse hos dem som opplever diskrimineringen. Det å få bukt med stereotypiske og enkle fremstillinger tror jeg er veldig viktig.

Flere felles møtepunkter
Warholm mener det er viktig for integreringen at det blir flere felles møtepunkter mellom befolkningen og innvandrere. 

– Det er et problem at man ikke omgås på tvers. Det blir veldig mye pisk og lite gulrot. Man snakker veldig mye om individer sitt ansvar for blant annet å få seg en jobb, men problemet er også at det er få felles møtepunkter, sier hun.

Hårreisende politikk
Politikeren mener at folk generelt har blitt mer positive til innvandring til tross for bildet i media, den offentlige debatten og den mer og mer restriktive politikken som føres. Hun mener dagens innvandringspolitikk er hårreisende.

– For eksempel Trandum, hvor folk blir behandlet som verre enn de verste kriminelle, blir lagt i strips, de vet ikke når de blir sendt ut og blir holdt på helt forferdelige måter. Jeg kan ikke si at jeg synes noe særlig positivt om den innvandringspolitikken som føres. Det eneste som er bra er at vi fortsatt forholder oss til asylinstituttet selv om det er under stort press. Selv om det er ganske inhumant, det systemet som vi har nå, så er jeg redd for at det skal bli enda verre.

– Hva er den største feilen som er gjort i innvandringspolitikken?

– Hvis jeg skal nevne en ting som har ganske store konsekvenser så er det Schengenavtalen. Det er ikke et problem i seg selv med arbeidsinnvandring og at personer reiser fritt i Schengen. Problemet er når det blir sosial dumping, sier Warholm.

Hun mener også at Dublin-konvensjonen er problematisk.

– Med Dublin-konvensjonen er man nødt til å søke asyl i det første landet man kommer til. Det gjør at fordelingen blir skjev. Vi vil ha trygge passasjer slik at folk kan komme hit og søke om opphold. Å søke om asyl i hvilket som helst land er egentlig en menneskerettighet. Det skal være mulig å søke om asyl i Norge, uavhengig av hvilket land du kommer til først, sier hun.

Få frem historier 

– Frontene er steile i innvandringsdebatten. Hvordan kan vi dempe konfliktnivået?

– Vi kan snakke mindre om det fordi feltet får utrolig mye fokus. Vi som er mer opptatt av solidaritet og er mer positive til innvandring, har mye å tjene på å ikke gå inn i premissene til høyresiden. Vi burde ikke gå inn i de veldig følelsesladde utspillene som kanskje ikke har så mye reelt for seg eller som er forvridd.

Hun mener også at det er viktig å snakke med dem som blir utsatt for diskrimineringen.

– Det er viktig å få frem historiene der rasisme og ekskludering faktisk skjer. Det snakkes veldig mye om innvandrere, flyktninger og asylsøkere men det er sjeldent at de som det snakkes om får være en del av debatten. Jeg tror vi hadde lært mye alle sammen ved å faktisk snakke med de som det gjelder, i stedet for å bare snakke om dem.

Les om partiets Rødts politikk: 

---
Talspersonen er en intervjuserie med partienes innvandrings- og flyktningpolitiske talspersoner.