St.Olavs kirke arrangerer julemarked med levende krybbe i adventstiden.
Foto: Arne Gjone

– Vi pynter ikke til jul i kirken

Hvordan feirer ulike minoriteter i Norge jul? Vi har snakket med to kristne minoritetsmenigheter.

Utrop nr. 02/2019 (17.01.2019)

Kristne etiopere pynter ikke kirken til jul. 

– Vi pynter ikke til jul i kirken fordi man må holde kirken ren. Men vi pynter hjemme, sier Frezer Teklu, kontaktperson for Den Etiopiske Ortodokse Kirke i Oslo.

Etiopiske ortodokse feirer ikke julaften før 7. januar fordi de følger den gamle julianske kalenderen. Likevel feirer de også norsk jul den 24. desember.

– Da feirer familien sammen med barna. Fordi barna er født her og integrert i det norske samfunnet. De får gaver, vi har juletre, pynter og barna spiser sjokolade, sier han.

Faster i 43 dager
Etioperne er allerede i gang med juleritualer og skal snart i gang med forberedelser til julaften.  Siste uken i november startet de en 43 dager lang julefaste som varer frem til julaften i januar. Det er opp til hver enkelt hvor lenge på dagen de klarer å faste, men det er mest vanlig å faste til litt utpå ettermiddag.

Barn, syke og gravide eller ammende kvinner deltar ikke i fasten. Under fasten spiser de ikke kjøtt eller melkeprodukter, dette for å ha fullt fokus på Gud.

– Hvis man spiser proteiner blir ikke kroppen svekket. Tanken med å faste er at vi bare skal konsentrere oss om Gud. Når man spiser proteiner føler man seg stor og sterk. Men vi skal svekke kreftene i kroppen, slik at man får kreftene kun fra Gud, sier han. 

– Vi faster fordi profetene fastet da de ventet på at Kristus skulle komme til denne verden. Det fortelles i Det gamle testamentet om at Jesus skulle bli født, så profetene fastet mens de ventet på Jesu fødsel.

Feirer på natten
Julefeiringen begynner dagen før julaften, altså 6. januar. Da overnatter de i kirken. De har kor, liturgi, messe, synger og takker Gud for at han kom til verden.

De har også nattverd, bibellæring og serverer mat og drikke, og markerer dermed slutten på fasten. Alt dette skjer om natten.

Frezer Teklu, kontaktperson for den etiopiske ortodokse menighet i Oslo.
Foto: Kristine Fidje Olsen
– Vi feirer i kirken på natten til den syvende. Det er en spesiell seremoni hvor vi har kor og presten synger. Etter gudstjenesten er ferdig, spiser vi mat. Da spiser vi også kjøtt og melkeprodukter, sier han.

Kun religiøse som feirer jul
Når julefasten er over og de har feiret i kirken, inviterer de naboer, venner og bekjente for å spise og drikke sammen. Festmåltidet varer fra morgen til kveld.

I Etiopia er det vanlig å slakte høns og sau til julaften, men det gjør de ikke i Norge. En annen forskjell fra Norge, er at det kun er religiøst aktive som feirer den etiopiske julen.

I Irak er det annerledes. Da er det, som i Norge, mange ikke-religiøse som også deltar i julefeiringen. Faraj Asmaro er leder for den irakiske-kaldeiske gruppen i St. Olav katolske menighet. Han forteller om før-julsaktiviteter som julemarked, levende krybbe og en hel uke med faste.

– Under fasten skal vi ikke spise kjøtt, men vi kan spise alt annet. Vi har også andre fastetider gjennom året, blant annet faster vi i 40-50 dager i påsken, sier han.

Spiser smalahove
I den irakiske-kaldeiske gruppen i St. Olav har de messe på natten på julaften. De starter julefeiringen med en messe klokka 23 på kvelden. Dette er en høytidelig messe med prekener og sang. Messen varer to timer.

– På messen går vi pent kledd. Vi ber og det er masse sang. Det er en veldig høytidelig messe, sier Asmaro.

Etter messen går de hjem og spiser frokost. I Irak er frokosten rett etter messen mens i Norge er den senere på morgenen. I Norge spiser de kalkun fylt med krydret ris, mens i Irak spiser de smalahove og sauemage fylt med ris og kjøttdeig. Selve feiringen er første juledag, og da besøker familie og venner og barna får gaver.

Kommers jul
Asmaro forteller at julen i Irak har blitt kommersialisert, som i Norge.

– Vi har tatt tradisjoner fra Vesten. Som for eksempel å gi dyre presanger til hverandre eller juletre. Før brukte vi mer tid i kirken og på å be, sier han.

Mens det før dreide seg mye mer om det religiøse, er det nå mer fokus på pynt og å gi fine gaver.

– Før ga vi gaver som barna trengte, som sko og klær, nå gir vi andre ting som for eksempel spill, og gjerne dyrere gaver.