– God integreringspolitikk handler om å gi like muligheter

– Vi må kunne ta opp utfordrende problemstillinger, men vi er nødt til å snakke sammen, er budskapet fra integreringstalsperson i Arbeiderpartiet, Siri Gåsemyr Staalesen.
Foto : Claudio Castello
Siri Gåsemyr Staalesen (Ap) mener det offentlige og grasroten må samspille slik at man skal få best mulig integrering i Norge.
0Shares

Staalesen er partiets talsperson på integreringsfeltet. Hun har vært leder av kvinnenettverket i Oslo Arbeiderparti og i seks år var hun partisekretær i fylkeslaget, og er stolt over å komme fra grasroten.

– Jeg startet i lokallagene i Holmlia og Nordstrand. For de som husker, var en mine første viktige saker å få gratis kjernetid i de lokale barnehagene i 2007. Dette gagnet spesielt innvandrerfamiliene, forteller hun.

For henne er selvforsørgelsesevne et svært viktig moment i integreringspolitikken.

Vi må kunne ta opp utfordrende problemstillinger, men vi er nødt til å snakke sammen.

– Folk som kommer til Norge og skal bo her, skal kunne forsørge seg selv og familien. Særlig er det viktig å få kvinner i jobb, slik at de har frihet til å bestemme over egne liv. 

– I den nåværende introduksjonssatsingen er det også for lite fokus på kvalifisering, og på å få folk ut i relevante jobber. Vi ser også at for mange barn som vokser opp i barnefattigdom har innvandrerbakgunn. Dette må vi bli bedre på som samfunn, og dette kommer Arbeiderpartiet til å jobbe med i løpet av året.

Glad i grasrot-tiltakene
Selv mener hun at god integrering oppstår i grasroten og blant såkalte døråpnere. Hun nevner tiltaket Bydelsmødrene i Oslo Øst som et slikt eksempel.

– Vi i Ap har foreslått mer støtte til dem i vårt alternative statsbudsjett. Vi trenger slike tiltak, og trenger å fremme gode rollemodeller som kan skape positive endringer. Men vi som politikere må også steppe inn og hjelpe til.

Hun nevner også de “skamløse jentene” som et eksempel på slike egne initiativer.

– Jeg ser det som veldig positivt at de nye generasjonene tar eierskap over eget liv på denne måten, og setter negativ sosial kontroll på den politiske dagsordenen. Dette er en viktig kamp. Vi kan ikke akseptere at foreldre lar være å sende barn på svømmeopplæring eller leirskole.

Økonomisk trygghet i familiepolitikk
Natalisme-debatten i kjølvannet av statsminister Erna Solbergs nyttårstale, og hvordan denne har blitt tatt inn i innvandringsdebatten har ikke gått Staalesen forbi.

– Er økt innvandring en løsning på fødselsunderskuddet?

– Nei, løsningen er å gjøre det enklere å få hverdagen til å gå opp og økonomisk trygghet. Da er ordninger som skolemat, å ikke øke barnehageprisene og bydelssatsninger som gir gratis kjernetid i barnehagen og forutsigbare utgifter viktige.

Kunsten å tenke naboskap
– Frontene er ofte steile i integreringsdebatten. Hvordan kan vi dempe konfliktnivået?

– Vi må først og fremst ha en debatt hvor vi tenker fellesskap og naboskap. Vi må kunne ta opp utfordrende problemstillinger, men vi er nødt til å snakke sammen. Og vi må kunne se at vi alle er i samme båt. Jeg er selv forelder, og jeg tenker både på mitt og andres barn. At barn skal ha det godt og greit, uansett hvor de kommer fra.

– Ytringsfriheten skal strekke seg langt, men skal ikke være et dekke for hets og rasisme, legger hun til.

– Ren trakassering eller mobbing er ikke noe som hører til i en debatt, og er uakseptabelt. Et godt eksempel er hetsen som varaordfører Kamzy Gunaratnam har måttet utstå etter at hun ble utnevnt til å lede neste års 17. mai-komité i Oslo. Et av problemene med den nye offentligheten er at mange har mistet filteret, og tror man kan poste hva som helst på sosiale medier.

Andregenerasjonens oppover-reise
At mange i andre- og tredjegenerasjonen har gjort en sosial oppover-reise ser Staalesen på som et bevis på hva integreringspolitikken har lyktes med.

– Jeg ser det som positivt at etterkommergenerasjonen er på et bedre sted generelt sett, men det finnes også mange grupper som henger etter og fortsatt opplever utenforskap. Som sosialdemokrat er det mitt mål at alle skal få like muligheter.

2019 er et valgår, noe som gjør at Staalesen kommer til å ha kalenderen full. I de neste månedene skal hun jobbe konkret og helhetlig.

– Vi skal jobbe for å fremme en bedre introduksjonslov og et bedre introduksjonsprogram. Vi må se denne ordningen i sammenheng med VOX (voksenopplæringen) og arbeidsmarkedstiltak.

Trangboddhet er en annen hjertesak i valgkampen til høsten.

– Her går det på generelle områdesatsinger og viktigheten av å skape møteplasser blant folk. Vi er alle innbyggere i Oslo by.


Talspersonen er en intervjuserie med partienes innvandrings- og flyktningpolitiske talspersoner.