– Vi kaster mer mat enn nødvendig. Vi har mye å lære fra innvandrerbutikker, sier Runar Døving.
Foto: Husai Sadol

Lite matsvinn i innvandrerbutikker

Professor Runar Døving skryter av at innvandrerbutikker har lite matsvinn. Nøkkelen er å ha en fleksibel leverandør, mener daglig leder Zobia Jan Khan.

Utrop nr. 09/2019 (07.03.2019)

Ifølge Runar Døving er innvandrere ekstremt dyktige til å drive frukt- og grønnsaksbutikker.

– I private innvandrerbutikker kan man sette ned prisen om man ser at en av varene begynner å bli dårlig. Dette er en fin måte å drive en butikk på, fordi da unngår man å kaste så mye mat. Kunden blir fornøyd med billige varer og butikken får solgt mer, sier Døving, som er professor i sosialantropologi ved Høyskolen Kristiania.

Store forskjeller

Døving mener at forskjellene mellom en stor kjede og en liten butikk er meget store. Han forteller at det største problemet for de store dagligvarebutikkene, er at de må planlegge frukt- og grøntinnkjøpet lang tid i forveien.

– Innvandrerbutikkene kjøper varene på spot, da blir varene mye billigere, eller de kan velge en vare fordi den smaker godt. For eksempel når det produseres mye kål kan de ta inn mer kål og selge den billig, mens en stor kjede beregner ut i fra en kalender med en kampanje. Konsekvensen blir at de store kjeden blir mer opptatt av utseende og mindre på smak, sier sosialantropologen.

Tror du de store kjedene har noe å lære fra innvandrerbutikker?

Runar Døving underviser i forbrukersosiologi og gastronomi ved Høyskolen Kristiania.
Foto: Privat
– De har mye å lære fra dem. De må først og fremst senke beslutningsnivået ned til dem som bør ta avgjørelsen. Gi grøntansvarlig større makt til å ta beslutninger.

– Frukt og grønt er den eneste produktkategorien som ikke er datostemplet. Det er veldig bra, for da kan forbrukerne selv vurdere produktet. Men om du har fast pris og produktet er litt dårlig, så lar de fleste være å kjøpe det.

Varer til nedsatt pris

23 år gamle Zobia Jan Khan kommer fra Pakistan og er dagligleder på Easy Lavpris i Oslo. Khan har ansvar for bestillinger av varer og jobber aktivt for å redusere matsvinn. 

– Kaster dere mye mat? 

– Nei, jeg liker ikke å kaste mat når jeg vet at det er masse folk som sulter i verden. Vi vil heller selge varene til nedsatt pris noen dager før utløpsdatoen enn at de skal gå rett i søpla, innrømmer Khan som har hatt en travel dag på jobb i Storgata.

Hun forteller videre at variasjon i prisen forhindrer matsvinn. Frukt og grønnsaker koster som oftest mindre i innvandrerbutikker enn i vanlige handelsvarebutikker. Derfor velger de fleste å handle i utenlandske butikker.

Valg av leverandør

Daglig leder Khan er godt med fornøyd med leverandøren som de bruker. Det er nemlig viktig å ha en leverandør som er fleksibel for å redusere matsvinn, forklarer hun.

– Vi har en leverandør som kan levere varer til oss samme dag som vi sender inn bestillingen. Altså, vi bestiller før klokken åtte og varene er på plass klokken 2 på ettermiddagen. Vi trenger derfor ikke å bestille så mye varer av gangen og da trenger vi heller ikke å være redde for at det ikke blir solgt, sier Khan og legger til:

– Vi bestilte altfor mye epler til nyttårsaften og nå ligger de ute til halv pris. 

Kaster flere hundre tonn med mat

Ifølge Matsentralen Norge kastes det 385 000 tonn med mat i Norge hvert år. Tallet er en samlet beregning fra matindustri, daglivarehandel, hotell, kantine og hos forbrukerne. Matsentralen Norge er en organisasjon som jobber med omfordeling av overskuddsmat.