Mange innvandrerbarn savner besteforeldre sine. Tidligere sykepleier Kirsten de Zoete Jacobsen er frivillig bestemor for Ariel (nesten 3) og de andre barna i gruppen tre til seks år.
Foto: Ram Gupta

Låner ut bestemødre til innvandrerbarn

Mange innvandrerbarn vokser opp uten besteforeldre. Men i Integreringsbarnehagen får de en bonusbestemor.

Utrop nr. 05/2019 (07.02.2019)

– Bestemor er min offisielle tittel her i barnehagen.

Bestemor Kirsten de Zoete Jacobsen (63) lager papirkrone til Ariel, som snart fyller tre år. Fredagene er bestemordag i Integreringsbarnehagen hos Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA).

Kirsten storkoser seg med barna som kommer fra mange land. De er i alderen tre til seks år.

Den pensjonerte sykepleieren var på jakt etter et oppdrag å fylle fritidsoverskuddet med. I sommer fant hun annonsen på frivillig.no om barnehagen i Ebbelsgata i Oslo som trengte en bestemor. Hun meldte seg.

Glede
Her er det så mye glede! Selv om jeg bare er her en gang i uka, får jeg mye ut av det. Og jeg føler at jeg bidrar også, ikke minst med språket. Jeg gleder meg til å komme hit, sier den frivillige bestemoren.

 Jeg har ikke barn selv. Men etter hvert ble jeg bevisst på at jeg ville jobbe med barn, sier Kirsten.

Bestemor uten stokk
Barna ble i god tid forberedt på den nye bestemorsdagen. Likevel var noen skeptiske første gang de møtte Kirsten.

— Noen av barna sa at jeg ikke kan være bestemor. «Du går jo ikke med stokk!», sa de. Ja, de vet hva bestemor er. Men de har akseptert meg og spør ikke om jeg kan se mer bestemoraktig ut, nei.

Integreringsbarnehagen hos Kristent Interkulturelt Arbeid tilbyr barnehageplass til mødre som tar norskkurs.
Foto: Ram Gupta
Kaller barna deg «bestemor»?

— Noen sier «bestemor», noen sier «Kirsten».

Med puslespill i bakhodet
Til tross for den spesielle tittelen, er bestemor Kirstens oppgaver stort sett de samme som for de andre ansatte i barnehagen. Og innvandrerbarnas behov er akkurat de samme som hos alle andre barn.

— Noen trenger trøst, kroppskontakt, noen er mer tillitsfulle enn andre. En av guttene smilte aldri i begynnelsen, men nå ler han akkurat som de andre barna. Det er fantastisk å se at de åpner seg. De er ekte hjerteknusere, disse barna, sier Kirsten.

Hun er glad i å besøke loppemarkeder. Da har hun barnehagebarna i tanken og kjøper av og til noe til dem. Hun vet hva de liker. I denne aldersgruppen er puslespill i tre stort. Mange av puslespillene i barnehagens lekekasse er fra Kirsten.

Flere av barna kommer bort til oss med puslespill de har funnet frem. De skal vise hvor flink de er til å sette brikkene sammen. De må ha gjort det hundre ganger før, men det er like gøy hver gang. 

Barna til sårbare kvinner
For mange av mødrene er dette deres første erfaring med barnehage. Derfor hjelper det at de 13 ansatte snakker til sammen 15 språk. En av målsettingene med barnehagetilbudet, er å tilby barnepass og slik frigjøre tid for kvinner som går på norskkurs. 

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) har 40 års erfaring med norskkurs for innvandrere i Norge. I dag driver de med mange andre aktiviteter, men norskopplæring står fortsatt sentralt i deres arbeid. KIA har spesialisert seg på kurs for vanskeligstilte innvandrerkvinner, som ofte står uten rett til norskopplæring.