Ny rapport markerer kampen mot kjønnslemlestelse

I dag er den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse. Fortsatt er det mange millioner jenter på verdensbasis som blir omskåret mot sin vilje (illustrasjonsbilde).
Foto : UNICEF/Olivier Asselin
NORAD markerte i dag den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse (FGM) med en rapportlansering. Norsk-somalisk organisasjonskvinne mener religiøse ledere må inkluderes for å lykkes med å gjøre slutt på praksisen.
0Shares
Under markeringen av den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse, ble publikum presentert for den nye rapporten Review of the realisation of Norway’s “Strategy for intensifying international efforts for the elimination of female genital mutilation for the period 2014 – 2017”. 
 
Rapporten er en gjennomgang og oppsummering av Norges arbeid mot kjønnslemlestelse i perioden. Den er utført av Chr. Michelsen Institutt (CMI) i Bergen. 

– Fortsett arbeidet 
Joar Svanemyr, forsker ved Chr. Michelsen Institutt presenterte rapporten, mens representanter fra Kirkens Nødhjelp og Redd Barna snakker om sine erfaringer fra pilotlandene Etiopia og Somalia.
Fortsatt behov for langsiktig satsing på arbeidet mot kjønnslemlestelse, er tonen fra forsker i Chr. Michelsen Institutt, Joar Svanemyr. Her fotografert under rapportlanseringen.
Foto : Ellen Anker Storset
 
I rapportkonklusjonen fremhever han at arbeidet med å styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse fra regjeringens side har vært effektivt, men han advarer mot å hvile på laurbærene.
 
– Antallet jenter som er utsatt for kjønnslemlestelse har gått ned i flere land hvor organisasjonene får støtte fra norske myndigheter. Men fortsatt finnes det et behov for langsiktig satsing, særlig på holdningsendringer og kompetansebygging, sier Svanemyr til cmi.no.

Vil lovforby FGM i Somalia
Norsk-somaliske Ubah Aden, leder for Haldoor – Raising Voices, har i årevis kjempet mot kjønnslemlestelse av kvinner i fødelandet Somalia. I flere år har hun gjort påvirkningsarbeid for at landet skal ha en lov som gjør det straffbart å begå kjønnslemlestelse.

Hovedutfordringen der, ifølge henne, er at det ikke finnes ordentlige samfunnsstrukturer som kan hjelpe til i arbeidet.

– Hverken religiøse ledere eller statsforvaltningen er særlig deltakende i dette arbeidet. Organisasjoner og ildsjeler som jobber på feltet blir også diskreditert som “forlengede arm for vestlige verdier”. Religiøse ledere gir påbud for kvinnelig omskjæring hvor de begrunner at det er religiøst og det skal hemme jentene fra å bli seksuelle villdyr, sier hun til Utrop.

Norsk-somaliske Ubah Aden vil ha religiøse ledere med på laget for å få bukt med FGM.
Foto : Foto: Arkiv

Inkluder religiøse ledere
Religiøse ledere er autoritære ledere, de har påvirkningsmakt, men de må også inkluderes i kampen mot FGM.

– Når de snakker slik til til kvinner og mødre som har vært i krigstilstand i nesten 30 år og bor på landsbygda, så velger mødrene FGM av fir`ooni typen (infibulasjon). Utdanningsinstitusjonene og myndighetsmakten er fraværende. Jentenes omdømme er viktig for moren og religiøse ledere sier kjønnslemlestelse er til gagn for henne. Vi må få religiøse ledere med på laget. Uten å få med de vil det være vanskelig å endre holdningene blant folk og avskaffe denne livsfarlige praksisen.

Her handler det også om egeninteresser, legger hun til.

– Kvinne-omskjærere vil ikke gå med på å miste den makten de har i samfunnet og sitt livsopphold.

I mangel av en lov som sikrer jenters og kvinners seksuelle frihet er sosiale medier den fremste arena for debatt og FGM-bekjempelse i Somalia.

– Via sosiale medier har man kunnet bli kjent med skjebnen til flere jenter under 15 år, som har dødd av kjønnslemlestelse. Norske myndigheter er involverte i Somalia og gjennom deres arbeid kan de overtale myndighetene å kriminalisere FGM. Somalias grunnlov forbyr ikke engang praksisen, men skriver at den “ikke er tillatt”. Ordene har ulik tyngde og tolkning. Et FGM-forbud må skrives i grunnloven, slik at denne praksisen blir en straffbar handling.

FAKTA: 

Kvinnelig omskjæring er en samlebetegnelse på ulike former for omskjæring, som er kirurgiske inngrep på de kvinnelige kjønnsorganene som fører til varierende grad av ødeleggelse avhengig av typen prosedyre som brukes.

Skikken har spredt seg til vestlige land hos flyktninger og innvandrere fra områder der kvinnelig omskjæring er vanlig.

Kvinnelig omskjæring blir i vestlige land også kalt (kvinnelig) kjønnslemlestelse, et begrep som ble vanligere fra 1990-årene.

Infibulasjon er i moderne bruk en praksis med kirurgisk lukking av labia majora ved å sy dem sammen for å delvis lukke vagina, med bare et lite hull for at urin og menstruasjonsblod kan passere.

(Kilde: Norsk Wikipedia)