For nyankomne til Norge er livet ofte i ferd med å rakne under fluktprosessen og ved ankomst. Ofte føler man seg som en ikke-person (illustrasjonsbilde).
Foto: Derek Mindler

Eks-flyktning og psykolog: – Flukt gir identitetstap

– Å være flyktning innebærer et kjempetap av kontroll og identitet. Det er en veldig truende opplevelse, sier psykologspesialist Zemir Popovac.

Utrop nr. 06/2019 (14.02.2019)

I et intervju med nettstedet favne.no snakker Popovac, som selv kom til Norge fra Bosnia som som krigsflyktning i 1993, om det han kaller "postmigrasjonsvansker".

Først og fremst er postmigrasjonsvansker vansker som flyktninger opplever i det landet de kommer til, og hvor man opplever at man blir en slags ikke-person.

– Ofte er dette vansker som er knyttet til det å stå utenfor arbeidslivet. Det å miste kontakt med de sosiale rollene som man hadde tidligere. Slik at man opplever at det man har av ferdigheter, kunnskap og kompetanse, det man har av sine identiteter i dette nye landet, ikke blir bekreftet og anerkjent. Selv om det er forbløffende mye kunnskap de kommer med, sier psykologen.

Når man mister livskontrollen
Norsk-bosnieren, som er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, forklarer at flukt er en slags overgangsfase der man ikke har mulighet til å planlegge livet sitt. Man er prisgitt omgivelsene, og må gi seg hen til omstendigheter man ikke har kontroll over.

– Det er en veldig truende opplevelse. For vi ønsker jo alle å ha kontroll over livene våre. I hvert fall vil vi ha en illusjon om kontroll. Å være på flukt er et kjempetap av kontroll.

Søker seg til likesinnede
Når etniske flyktninggrupper søker seg til hverandre i det nye landet de kommer til, er det ikke fordi de har en manglende interesse for å integreres.

– De har et psykologisk behov for å møte andre som har samme historie og bakgrunn. Som kan bekrefte identiteter på en annen måte enn vertssamfunnet. Man må rett og slett ha en slags luftboble å puste i, sier Popovac. 

Klikk her for å lese hele intervjuet på favne.no