Regjeringen la frem før helgen et etterlengtet lovforslag som skal regulere bruken av tolk.
Foto: Natasza Bogacz

Nytt lovforslag stiller krav til tolker

Regjeringen fremla fredag et nytt lovforslag som skal regulere bruken av tolk.

Utrop nr. 10/2019 (14.03.2019)

– Når det er behov for tolk, er det viktig at tolken er kvalifisert. Nå foreslår vi en egen lov som skal regulere bruken av tolk, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding fra Regjeringen.

Etterlyst lenge

En slik lov har vært etterlyst lenge i tolkefaglige miljøer. De har pekt på at dårlig lovregulering har hatt mange negative konsekvenser for personer som ikke behersker norsk, blant annet for rettssikkerhet og i møte med helsevesenet og andre offentlige virksomheter. 

60 -70 prosent av de som tar oppdrag som tolk i offentlig sektor har ikke tolkefaglige kvalifikasjoner. Særlig barnevernet og kommunehelsetjenesten peker seg ut som sektorer med høy bruk av ukvalifiserte tolker.

Svak lovregulering har også medført uryddige forhold og kvalitetssvekkelse i bransjen. 

I dag finnes ingen lov som samler bestemmelser om tolking i offentlig sektor. Bruk av tolk er nevnt i flere forskjellige lovverk, og reglene tolkes ulikt. I mange tilfeller er det ikke klart om det offentlige organet har plikt til å bruke tolk eller ikke.

Forslaget sendes nå på høring, med høringsfrist 7. juni 2019. 

Utrop: Det offentlige bruker mange ikke-kvalifiserte tolker

– Glade for strengere regulering

Libe Rieber-Mohn, direktør for Mangfolds og integreringsdirektoratet, kommenterer lovforslaget slik: 

– Å kunne forstå og gjøre seg forstått i møte med offentlige myndigheter er helt grunnleggende for den enkeltes rettsikkerhet. Vi har tidligere sett for mange eksempler på uheldig praksis, som bruk av ukvalifiserte tolker og at barn har tolket for egne familiemedlemmer.  Vi er derfor svært glade for at vi nå får på plass en strengere regulering av tolkefeltet.

– Nå er det opp til offentlig sektor selv å benytte den nye loven som et gulv, og ikke et tak. Det betyr å fortsette å bedre rutiner og kompetanse for bestilling og bruk av tolk, sier Rieber-Mohn.

Kvalifikasjoner på alvor

Leder for Norsk tolkeforening Alexandra Therese Solaas

– Norsk Tolkeforening mener det er behov for en lovregulering av markedet, slik at det blir strengere krav til kvalifikasjonene til tolker som utfører oppdrag i offentlig sektor. Per i dag oppgir 80 prosent av tolkene oppført i Nasjonalt tolkeregister at de har ledig kapasitet. Til tross for dette utføres 7 av 10 av oppdragene i offentlig sektor av ukvalifiserte tolker, kommenterer leder av Norsk tolkeforening Alexandra Therese Solaas.

– Foreningen håper høringen er et tegn på at myndighetene tar kvalifikasjoner på alvor, samt at det å ta utdannelse skal lønne seg, sier hun videre.

Lovforslaget inneholder blant annet:

  • Videreføring av forbudet mot bruk av barn som tolk i forvaltningsloven §11e.
  • Bestemmelser om når offentlige organer skal bruke tolk.
  • Krav om å bruke kvalifisert tolk når det foreligger en plikt til å bruke tolk
  • En kvalifisert tolk er en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, minimum kvalifikasjonskategori 5.
  • Bestemmelser om bruk av fjerntolking og retningslinjer for bestilling og bruk av tolk.
  • Krav om utvidet og uttømmende politiattest for tolker som tar oppdrag for politiet, påtalemyndigheten, domstolene, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen eller gjenopptakelseskommisjonen.
  • Bestemmelser om tilsyn og pålegg.
  • Bestemmelser om god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet. Brudd på disse bestemmelsene kan medføre reaksjoner.