Talspersonen

– Ingen motsetning mellom Rødt og islam

Rameen N. Sheikh, nestleder og internasjonal solidaritetsansvarlig i Rød Ungdom.
Foto : Ram Gupta
Hun ser ingen motsetning i å ha muslimsk bakgrunn og å være politisk aktiv langt ute på venstresiden. Rameen Sheikh er nestleder og internasjonalt ansvarlig i Rød Ungdom.
0Shares

Noen muslimer kan synes det er merkelig at en muslimsk dame er politisk aktiv på ytre venstre. Men ikke for Rameen Sheikh, nestleder og internasjonalt ansvarlig i Rød Ungdom. For henne stemmer de med hverandre, de islamske verdiene hun vokste opp med hjemme og de politiske verdiene i Rødt.

– For min del er det særlig verdier som fordeling og felleskap som er viktige. Dette er verdier som Rødt jobber for, og det er de samme verdiene som jeg er vokst opp med, riktignok begrunnet i religion. For meg er det ikke noe motstridende i det.

Det handler om prioritering

– Hva er de viktigste sakene for Rødt innen flyktning- og innvandringspolitikken?

Vi klarer fint å integrere alle hvis vi prioriterer dette mye høyere enn det vi gjør i dag.

– En av de viktigste sakene vi har jobbet med, er at flyktninger skal få en midlertidig jobbtillatelse mens de venter på at asylsøknaden blir behandlet. Tidligere fikk de fleste arbeidstillatelse mens de ventet på at asylsøknaden ble ferdigbehandlet. Men nå er det færre og færre som får det. Derfor vil vi at det skal bli automatikk i at man får en slik tillatelse mens man venter på å få behandlet søknaden. Dette vil bedre integreringen.

– Men hvis vi tar inn for mange flyktninger og innvandrere, kan det gå utover integreringen?

– Det handler om prioritering. Det skal veldig mye til før vi tar inn for mange. Vi klarer fint å integrere alle hvis vi prioriterer dette mye høyere enn det vi gjør i dag. Da må vi ikke kutte i norskopplæring og andre undervisningstilbud som flyktninger må gjennom, og vi må behandle asylsøknadene kjappere. Det er mange som har sittet på mottak i mange år nå, og aldri får svar. Disse prosessene er det ønskelig å få en fortgang i. Folk får livene sine satt på vent. Det handler om livene til folk.

– Dette er særlig viktig når det gjelder unge mennesker. Det er en stor hindring for integreringen at folk sitter lenge på mottak. Man blir ikke integrert dersom man ikke får deltatt i samfunnet. 

Kommer an på partitilhørigheten

– Rødt oppfattes som et liberalt parti i innvandrings og flyktningspørsmål. Er det realisme i at Norge skal åpne for å ta imot enorme antall flyktninger?

– Ingen partier i Norge har tatt til ordet for ukontrollerte grenser. Dessuten vil jeg ikke si at det antallet Rødt vil ta imot er enormt. Jeg vil si at det er fullt mulig å ta inn det antallet vi foreslår hvis man prioriteter annerledes. Men med det systemet vi har i dag, skjønner jeg at folk synes det er for mye. Men jeg tror det er mulig hvis man endrer på en del ting i systemet, som nevnt.

– Hva er grensen for hvor mange flyktninger som Norge kan ta imot?

– Innenfor de rammene vi har i dag, og med noen enderinger, er det fornuftig å ta imot 5000 i året. For meg er ikke det noe hårreisende tall. Og hvis man har obligatorisk bosetting i kommunene og øremerkede midler til for å bosette flyktningene, tror jeg det går fint å ta imot 5000. Hvor det taket skal være, avhenger av hvor mye man prioriterer integrering. Det kommer sikkert også en del an på hvilket parti man tilhører.

– Hva gjør Rødt for å rekruttere unge med innvandrerbakgrunn til deres parti?

– Som RU gjør vi ikke spesiell innsats på akkurat det området, men vi møter all slags ungdom på skoler. Det er vår største vervearena. Men noe gjør vi. Rød Ungdom jobber jo aktivt med verving på en del skoler, spesielt under skolevalgene. Det er vår hovedarena for å få inn nye medlemmer. Det er der vi møter ungdom. Og det er jo all slags ungdom – hvilket inkluderer innvandrerungdom.

Diskutere uten å svartmale

– Hvordan kan vi få flere og bedre møtepunkter mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen?

– Jeg tror det å engasjere seg i frivilligheten er en måte å møte folk på. Det samme gjelder jobben. Det er kanskje der integreringen virkelig skjer. En måte å jobbe med det er å sørge for å ha sosiale arenaer og arrangementer hvor alle på arbeidsplassen kan føle seg invitert og inkludert.

– Temperaturen er ofte svært høy i diskusjoner om innvandrings- og flyktningspørsmål. Hva kan vi gjøre for å dempe konfliktnivået?

– Folk må skjerpe seg! Det handler veldig mye om hvilke premisser man legger for debatten, og hva man debatterer ut fra. Enkelte norske politikere har uttalt hvor vanvittig det kan bli hvis det kommer så og så mange og hvor farlig det kan være. Hvis man maler slike skrekkhistorier, da øker konfliktnivået. Men hvis man diskuterer mer ut fra et faktagrunnlag og ser på flyktninger som mennesker som oss sjøl, da tror jeg ikke det vil være like mye konflikt. Man vil jo fortsatt være uenige om hvor mange man vil ta imot, hvordan integreringen skal skje og hva slags tiltak man skal ha og så videre. Men det kan man diskutere uten å svartmale folk.

FAKTA: Rameen Sheikh

• Født 1997
• Nestleder og internasjonalt ansvarlig i Rød Ungdom siden 2018. Medlem i Rødt siden 2013
• Studerer til bachelor i kjønnsstudier med fordypning i kriminologi ved UiO.
• Oppvokst på Holmlia med pakistanske foreldre.


Talspersonen er en intervjuserie med ungdomspartienes innvandrings- og flyktningpolitiske talspersoner.