– Ingen politisk vilje til å forby rasistiske organisasjoner

Høyreekstremist rekker ut håndhilsen under en demonstrasjon. Forskere har funnet ut at det er de samme tankemønstrene som ligger bak høyreekstrem som islamistisk radikalisering.
Foto: Jasn/Flickr
– Problemet i Norge er ikke at vi mangler forbud mot rasistiske organisasjoner. Problemet er at vi mangler politisk vilje til å iverksette det lovfestede forbudet og straffeforfølge klart rasistiske organisasjoner, skriver høyskolelektor Arve Negaard på kronikkplass.

I kronikken i Fredrikstad Blad forrige uke poengterer han at en skal være svært tilbakeholden med å forby organisasjoner og stemple dem som rasediskriminerende.

– I den offentlige debatten blir dessverre «rasist» brukt som et skjellsord i sammenhenger hvor det overhodet ikke hører hjemme. Det må ikke hindre at det blir brukt der det er relevant. DNM (Den nordiske motstandsbevegelsen) er et slikt eksempel. DNM påberoper seg retten til å kjempe for et raserent, hvitt, arisk Norden. De vedstår at organisasjonen kan oppfattes som voldelig. Medlemmene trener kampsport m.m. for å forsvare det de anser som sin rett mer effektivt. I Finland er DNM forbudt, skriver Negaard, som er høyskolelektor ved Høgskolen i Østfold.

FN-konvensjon som norsk lov

Videre viser han til FNs rasediskrimineringskonvensjon som gjeldende norsk lov. Nærmere bestemt viser han til artikkel 4b, der det står at Norge skal: «erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som fremmer og tilskynder rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltagelse i slik virksomhet eller slike organisasjoner.»

– Norsk lov forbyr altså rasistiske organisasjoner, og norsk lov gjør det straffbart å delta i slike organisasjoner, skriver Negaard, og poengterer at problemet i Norge er ikke at vi mangler forbud mot rasistiske organisasjoner.

– Problemet er at vi mangler politisk vilje til å iverksette det lovfestede forbudet og straffeforfølge klart rasistiske organisasjoner. Regjeringen gjemmer seg bak en retorikk der det som er forbudt, likevel er tillatt, ifølge kronikken.