Oppfordret statsministeren til å ta tak i muslimhat: Susann Nikkerud (t.h) fra stiftelsen The Human Aspect var hovedarrangør for minnestunden for terrorofrene i Christchurch. Her fotografert sammen med apellant Linn Nikkerud (lengst til venstre) og statsminister Erna Solberg.
Foto: Matias Hagen

– Nå må Erna ta muslimhatet på alvor

Under en minnestund søndag ble statsminister Erna Solberg oppfordret til å ta tak i hatretorikken som rammer norske muslimer.

Utrop nr. 13/2019 (04.04.2019)

Minnestunden utenfor Stortinget var for å hedre terrorofrene på New Zealand og Nederland.

Varaordfører Kamzy Gunaratnam, samfunnsdebattant Faten Al-Hussaini, Thee Yezen Al Obaide fra LGBTQ-organisasjonen Salam, Jimmy Westerheim, tidligere fra Leger Uten Grenser, samfunnsdebattant og jusstudent Linn Nikkerud, samfunnsdebattant og teologistudent Maryam Trine Skogen, Yasir Ahmed fra Islamsk Råd Norge, Arshad Jamil fra Muslimsk dialognettverk og SV-politiker Marian Hussein holdt appell.

Hovedarrangør Susann Nikkerud (19) fra stiftelsen The Human Aspect fortalte om sterkt engasjement for arrangementet. Sammen med appellantene kom man med oppfordring til statsminister Erna Solberg om at muslimhat og islamofobi må tas seriøst.

– Hvis vi ikke tar dette hatet seriøst, frykter jeg at vi kan få en liknende handling her i Norge som den i Christchurch. Høyreekstremismen er i siget, og fører til hatytringer og voldelige handlinger. Vi må komme oss forbi det stadiet hvor vi bare sitter, snakker, ser på og fordømmer. Nå må vi handle, sier hun til Utrop.

Handler om utsatte grupper

Nikkerud viser til at det finnes en spesifikk handlingsplan mot jødehat, og at det nå trengs en som spesielt går på islamofobi.

– Her snakker vi om to utsatte religiøse minoriteter, argumenterer hun.

– Ytringsfriheten har en også en grense når det gjelder en slik retorikk, føyer hun til.

– En ting er å være uenig og diskutere det man tror på. Men når tonen i diskusjonen går over i hat, og når man begynner å frykte for livet sitt, så blir det noe helt annet. Vi kan da ikke snakke om ytringsfrihet, men at man har gått over en grense. I et demokrati er dette en vanskelig problemstilling, siden man ikke sensurerer vekk meninger. Så man må alltids være var på hvor grensen ligger. 

– Staten må være tøffere

Jimmy Westerheim, som også representerer The Human Aspect, opplevde selv terror i Afghanistan under et opphold med Leger uten grenser.

Staten må være tøffere i forhold til aktører som bygger opp under hat- og splittelsesretorikk, mener Jimmy Westerheim, stifter og sjef i The Human Aspect.
Foto: Matias Hagen

– Jeg kan si at jeg har sett terroren fra begge sider, fra både islamistiske ekstremister og fra høyreekstreme i Norge.

Westerheim mener i likhet med Nikkerud at myndighetene må ta affære.

– Staten må være tøffere i forhold til aktører som bygger opp under hat- og splittelsesretorikk. Både internt i regjeringen som skal være rollemodeller, som Listhaug, og eksternt som HRS (Human Rights Service). Sistnevnte får til og med statsstøtte, noe som er helt feil og enkelt kan korrigeres. 

Kan ikke glemme historien

Westerheim viser til at man har klart å demme opp for høyreekstreme miljøer tidligere, blant annet gjennom satsinger som Salto-prosjektet overfor unge som potensielt kunne havne i ytterliggående og voldelige miljøer.

– Vi fikk en form for oppgjør med konkret handling etter Benjamin-drapet, hvor fremveksten av ny-nazistiske miljøer ble stoppet. Vi snakker om et miljø som holdt på å bli stor sent på 90- og tidlig på 00-tallet.

Å trekke på skuldrene og si at man ikke vet hvordan dette løses holder ikke, mener han.

– Vi kan ikke glemme historien. Vi har klart dette før og klarer dette igjen. Skal vi måtte oppleve et nytt angrep som det i New Zealand og Utøya før myndighetene virkelig tar det på alvor og handler?

Å gi folk i faresonen et alternativ til hat og ekstremisme ser Westerheim på som et viktig grep.

– Folk fødes ikke med hat. Hat er noe som bygges opp under tid. Vi må gi folk alternativer til sitt miljø, med håp og løsninger, hevder han.