Dembra kartlegger hva som rører seg på norske skoler (illustrasjonsbilde).
Foto: NeONBAND, unsplash.com

Kan «polakk» være «potet» og hva er «nigga-pass»?

«Homo» og «hore» er de mest brukte skjellsordene i norske skoler, viser undersøkelse. Men elever bruker også etnisitet som skjellsord. Eller gjør de egentlig det?

Utrop nr. 13/2019 (04.04.2019)

Siden 2013 har over 11 tusen elever fra 50 skoler deltatt i spørreundersøkelsen laget av Dembra - demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Skolene deltar frivillig og den anonyme spørreundersøkelsen er en del av kartleggingen av hva som rører seg på skolen.

– Vår undersøkelse er ikke forskning, men noe vi i Dembra har brukt internt. Vi stiller et åpent spørsmål som elevene besvarer frivillig: «Brukes det skjellsord på din skole og i så fall hvilke?», sier prosjektleder Peder Nustad til Utrop.

Store lokale variasjoner

Han forteller at det er store forskjeller fra skole til skole.

– Det som er interessant er den store variasjonen i bruken av de ordene som kommer lengre ned på lista. For eksempel brukes «jøde» på noen skoler like ofte som «homo» og «hore», mens på andre nesten ikke i det hele tatt, sier Nustad.
 
Det er ikke opplagt hva som ligger bak noen av disse skjellsordene. Nustad forklarer at for eksempel ordet «potet» betyr «norsking». En potet er lys i fargen, så ordet viser til noen med lys hudfarge.
 
– Her varierer det også veldig. Det er skoler hvor lærere har aldri hørt om denne betydningen, og skoler der alle ansatte vet veldig godt hva det betyr, forklarer han.
 
Disse er gjerne skolene der en stor andel av elevene ikke er hvite selv.

Kan en «polakk» være «potet»?

Men betyr «potet» det samme som etnisk norsk? Hva med «polakk»? Kan en «potet» være «polakk», eller vice versa? Dette er et komplisert tema som fortjener en doktoravhandling.
 
Solveig Moldrheim er stipendiat på institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er også midt i sitt doktorgradsprosjekt om bruken av fordommer og gruppebaserte krenkelser på skolen. Til Utrop kommenterer hun:
 
– Vi kaller disse ordene gruppebaserte skjellsord, men det er viktig å huske at det ikke alltid ligger negative intensjoner bak. For eksempel kan ordet «bitch» bety «venninne». Når intensjonen er god, er det et godt utgangspunkt for lærere når de skal få elevene til å reflektere kritisk over bruken av dem. Det er viktig å snakke om forskjellen på gruppebaserte skjellsord sammenlignet med andre skjellsord. De gruppebaserte kan såre utover dem de er rettet mot.

Forskjellig fra gjeng til gjeng

Moldrheim ser også store variasjoner i bruken. Skjellsord er forskjellig ikke bare fra skole til skole, men fra kompisgjeng til kompisgjeng, mener hun.

– For eksempel, bruker noen kompisgjenger ordet «nigga» på tvers av hudfarge. Så lenge du har fått en «nigga-pass», kan du bruke ordet med andre, og dette er ikke ment som skjellsord, men mer som en hilsen.

I den siste undersøkelsen fra i fjor, sa 129 elever at på deres skole er «polakk» et av de skjellesordene som brukes til å mobbe andre. Polakker er den største minoritetsgruppen i Norge. De har også høyest fødselstall blant minoriteter. Er det problematisk at ordet som betegner deres foreldres nasjonalitet blir til et skjellsord når disse barn begynner på skolen?

– Vi vet lite om assosiasjoner elever har og hva de legger i ordet, men det er klart brukt som degradering. Vi vet at ordet «polakk» blir generelt brukt mye i negativ kontekst, ofte sammen med «jævla polakk». Vi kan muligens sammenligne dette med ordet «kjerring», et ord som kanskje var mer brukt i dagligtale før, men som har blitt pålagt negativ betydning over tid. Så, ja, det er problematisk, mener Moldrheim.