Tolkenekten ved norske blodbanker gjør at færre med fremmedspråk eller tegnspråk kan bli blodgivere (illustrasjonsbilde).
Foto: Unsplash/Hush Naidoo

Tolkenekt går utover flerkulturelle blodgivere

Norge mangler 30.000 blodgivere. Likevel opplever en stor andel hørselshemmede og femmedspråklige at de ikke får lov å gi blod.

Utrop nr. 16/2019 (25.04.2019)

Grunnen er at blodbankene ikke godtar en tredjepart som tolk under intervjusituasjonen i forkant av blodgivningen, ifølge innlegget i Dagsavisen.

– Vi ikke ønsker å ha en tolk med i intervjusituasjonen. Og det gjelder både tegnspråkbrukere og fremmedspråklige som ønsker å bli blodgivere, slo seksjonsoverlege Lise Sofie Nissen-Meyer ved Blodbanken i Oslo fast under Dagsnytt 18 på NRK 29. mars i år.

To tolker, Alexandra Therese Solaas og Mariann Eidberg, og generalsekretær Petter Noddeland i Norges Døveforbund skriver i et innlegg i Dagsavisen at dette er en "nedsnakking av tolkeprofesjonen".

– Det skremmende er at denne tolkenekten har utgangspunkt i flere år gamle episoder med personer som ikke var tolker, men som likevel forsøkte å tolke for fremmedspråklige blodgivere. 7. november 2012 skrev seksjonsoverlege Richard Olaussen på Blodbanken i Oslo sin Facebook-side at «Dessverre har vi dårlig erfaring med tolk som har blandet seg inn i blodgiveres ’rettigheter’ i enkeltsaker, og det er derfor uaktuelt for Blodbanken i Oslo å bruke tolk».

– Underkjenner tolkning

Slike udokumenterte erfaringer av tolkesituasjonen er med på å underkjenne tolkeprofesjonen, argumenterer de videre.

– Å snakke ned tolkeprofesjonen gir ingen mening, og kan i verste fall sette liv og helse i fare. Derfor forventer vi at helseministeren anerkjenner tolkeprofesjonen og sørger for at hele helsesektoren tar pasientsikkerheten på alvor ved alltid å benytte kvalifiserte tolker ved behov.

Les hele innlegget (Dagsavisen)