– Vi har lyst til å gå videre og undersøke om dette rett og slett er praktisk mulig, svarte Jøran Kallmyr på spørsmål fra Jan Bøhler om muligheten for å registrere vold knyttet til æreskultur og sosial kontroll.
Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Justisministeren positiv til register for æresvold

Justis og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP) er positiv til å innføre et system for å registrere om voldssaker i nære relasjoner kan knyttes til æreskultur og sosial kontroll.

Utrop nr. 19/2019 (23.05.2019)

Dette kom frem under Stortingets spørretime onsdag 15. mai, etter spørsmål fra Jan Bøhler (Ap).

Bøhler stilte følgende spørsmål til statsråden:

«Vi har i de senere år sett en stor økning i saker som angår familievold og vold i nære relasjoner. Gjennom prosjekt November og andre tiltak har det framkommet at i noen miljøer og i noen områder vil denne typen fysisk og psykisk vold ofte kunne henge sammen med æreskultur, sosial kontroll, planer om arrangerte ekteskap med press m.m. I dag fins det ingen registrering i straffesakssystemet som gjør at det kan lages statistikk over antall slike saker.

Er statsråden enig i at det er viktig å vite hvor mye av økningen i vold i nære relasjoner som henger sammen med æreskultur og sosial kontroll, og vil han gå inn for at det innføres en egen koding og registrering av slike saker i straffesakssystemet?»

Slik svarte statsråden:

«Først av alt vil jeg takke representanten Bøhler for hans engasjement på et område som regjeringen har satt ganske høyt på den politiske dagsordenen.

Vold i nære relasjoner har mange uttrykk. Det kan handle om vold og overgrep mot nåværende eller tidligere partner, om barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre, om barn som opplever vold fra sine egne foreldre, eller om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Uavhengig av hvilken form volden tar, er dette alvorlig kriminalitet, som rammer den som er utsatt for det mest der hvor vedkommende skulle være tryggest, nemlig sitt eget hjem. Gjennom vårt lovverk er vi svært tydelig på at kultur, skikker, religion, tradisjon eller såkalt ære aldri skal kunne legitimere voldshandlinger. Det blir også reflektert i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, som Norge har ratifisert i 2017.

Når det gjelder kodingen, også dagens koding, i straffesaksystemet, følger det i all hovedsak inndelingen av bestemmelsene i straffeloven. Det som etterspørres av representanten Bøhler, omhandler motivet bak den straffbare handlingen, og da er det noe mer komplisert å registrere i straffesakregisteret. Det vil ofte knytte seg ulike motiv til én og samme handling, f.eks. kan en voldshandling knyttes til både ære og sjalusi, og det kan også handle om psykiske problemer og rus. I tillegg vil kunnskap om motivet bak handlingen framkomme gradvis underveis i påtalebehandlingen og i rettsbehandlingen av en straffesak.

Jeg synes likevel problemstillingen er viktig. Vi har lyst til å gå videre og undersøke om dette rett og slett er praktisk mulig, og om det gir den nødvendige og verdifulle informasjonen, slik at man kanskje kan komme enda nærmere i det å kunne forebygge på dette området.»


Referat fra resten av replikkvekslingen mellom Bøhler og statsråden er tilgjengelig på Stortingets sider.