– Lite aksept for hijab i ny undersøkelse

En av fire nordmenn mener noen menneskeraser er smartere enn andre

– Vi må bidra til nyanserte fremstillinger, og vi må jobbe for å få ut kunnskapen om hvordan det norske barnevernet jobber, sier Mari Trommald i Bufdir.
Foto : Tine Poppe
I en fersk undersøkelse svarer 25 prosent av de spurte at de er helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre.»
0Shares

En ny studie viser bred støtte til likestillings- og antidiskrimineringspolitikk i Norge, men stor variasjon i holdninger til gruppene som er beskyttet i diskrimineringslovverket. Blant annet mener hele 16% av utvalget at en person som er mørk i huden aldri vil kunne bli helt norsk.

På oppdrag for Bufdir har Fafo gjennomført en stor holdningsundersøkelse om likestilling og diskriminering på tvers av diskrimineringsgrunnlag. I rapporten Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge kommer det blant annet frem at befolkningen er forholdsvis konservative i sin forståelse av hvem som kan «bli norske».

Oppfatninger om hvem som kan bli norske gjennom å bo i Norge over tid, varierer betydelig avhengig av hvilke innvandrergrupper det spørres om. 39 prosent oppgir at en innvandrer fra Somalia aldri kan bli helt norsk, mens én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri kan bli helt norsk. 16 prosent mener at en person som er mørk i huden aldri vil kunne bli helt norsk.

Variasjon i holdninger

Kun sju prosent gir uttrykk for at de mener at staten ikke bør bruke ressurser på å fremme likestilling og bekjempe diskriminering for noen av gruppene som i dag er beskyttet i likestillingsloven. Samtidig kommer det frem at det er stor variasjon i holdninger til ulike grupper som er beskyttet i diskrimineringslovverket.

– Det er veldig bra at folk er positive til diskrimineringsvernet i Norge og den offentlige likestillingspolitikken. Samtidig er det bekymrende at såpass mange har et selektivt forhold til hvem lovverket er til for. Alle i Norge skal oppleve vern for diskriminering, og nå som vi har denne kunnskapen må vi gå aktivt ut og jobbe for mer kunnskap og holdningsendringer. Kunnskap om holdninger i befolkningen er viktig for få et samfunn der alle kan delta på lik linje. Undersøkelsen bidrar til mer kunnskap om barrierer for inkludering og deltakelse, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

Forestillinger om hierarki

Det kan se ut som at forestillinger om rasehierarkier er utbredt i Norge, og hver fjerde nordmann sier seg helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre».

Trommeland sier til NRK at hun er overrasket over at så mange har stereotypiske holdninger til rase og at rase betyr noe for intelligens. Hun understreker at rase er et begrep som i dag ikke blir brukt om mennesker, men at forskerne bak rapporten har brukt uttrykket bevisst for å finne ut hva folk legger i det, som et forskningsmessig grep.

Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet.

– Vi er bekymret for konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoners mulighet til å delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier Trommald.

Aksept for hijab-diskriminering

4.443 personer har deltatt i undersøkelsen, som kartlegger holdninger om likestilling og diskriminering.

Undersøkelsen viser også at det er stor aksept for å diskriminere kvinner som bruker hijab. Når en kvinne med hijab blir diskriminert i en ansettelsesprosess oppgir 19 prosent at ingen reaksjon er nødvendig. Slike holdninger har betydning for å bli inkludert i det norske fellesskapet og delta på ulike samfunnsarenaer.

Negative og stereotypiske holdninger er mest utbredt mot rom (sigøynere), romanifolk/tatere og muslimer. Rom (sigøynere) er den gruppen som flest uttrykker motstand mot som naboer. Hele 38 prosent er åpne om at de helst ikke vil ha noen fra denne gruppen som naboer. Dette er også den gruppen som flest motsetter seg som mulig statsminister eller som inngiftet i familien.

 Vi er overrasket over at det er så store variasjoner i holdninger til de ulike gruppene som erbeskyttet i lovverket. 

FAKTABOKS:

Funn knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag

Kjønnslikestilling

– Det er bred oppslutning i befolkningen om at det bør være likestilling mellom menn og kvinner i Norge, og kun to prosent mener at menn bør ha førsteprioritet om det blir mangel på jobber.

– Det er bred oppslutning om pappapermisjon på tvers av kjønn og aldersgrupper. 82 prosent er helt eller delvis enige i at det er best for alle parter om menn tar ut pappaperm.

– Mer enn hver tredje mann, og hver femte kvinne, mener at det i dag legges så mye vekt på å hjelpe svake grupper, at vi ender opp med at det er hvite norske menn som blir diskriminert.

Nedsatt funksjonsevne

– Folk støtter i større grad opp om arbeidet for å hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, enn de gjør for noen av de andre gruppene som er beskyttet i diskrimineringslovgivningen.

– Det ser ut til å være lite kunnskap i populasjonen om de erfaringene personer med nedsatt funksjonsevne har med diskriminering og hatprat. Personer med nedsatt funksjonsevne er den gruppen flest oppgir at de ikke vet om blir utsatt for diskriminering. Det er flere som mener at menn og etnisk norske blir utsatt for omfattende hatprat, enn det er som tror at hørselshemmede og blinde utsettes for dette.

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

– Skepsisen til homofile er noe høyere i Norge enn i naboland som vi vanligvis sammenligner oss med i likestillingsspørsmål, som Sverige, Nederland og Island.

– Det er større skepsis til transpersoner enn til homofile, både som naboer, som mulig statsminister og som inngiftet i familien. Holdningene er mer positive til transpersoner i yngre aldersgrupper, for eksempel til om det bør gis mulighet til å skrive A for «annet kjønn» i norske pass. På spørsmål knyttet til transpersoner er det også en betydelig andel som oppgir at de usikre på hva de mener, og andelen usikre er minst i de yngste aldersgruppene

Etnisitet og religiøse minoriteter

– Rom, romani og muslimer er de gruppene som flest tror blir diskriminert i Norge. Dette er også de gruppene som er minst populære som mulig statsminister og som potensiell nabo eller ektefelle, av alle de gruppene som er beskyttet i likestillingsloven. Rom eller sigøynere er den gruppen flest uttrykker motstand mot som naboer; hele 38 prosent er åpne om at de helst ikke vil ha rom eller sigøynere som nabo. Hver sjette nordmann gir uttrykk for at de ikke ønsker muslimer som naboer.

– Vi finner at det er fire ganger flere som mener det er nødvendig å reagere om en kvinne i rullestol ikke får en jobb, selv om hun er best kvalifisert, enn om det gjaldt en kvinne med hijab. Begge tilfeller handler om kvinner som blir diskriminert, men om kvinnen sitter i rullestol, er det lagt flere som mener at myndighetene bør reagere, enn om kvinnen diskrimineres fordi hun går med hijab.

– Én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri vil kunne bli helt norsk, selv om vedkommende bor i Norge store deler av livet. Dersom innvandreren kommer fra Somalia, er det imidlertid dobbelt så mange, 39 prosent, som mener at vedkommende aldri vil kunne bli helt norsk.

– Én av fire oppgir at de er helt eller delvis enige i at noen «menneskeraser» er smartere ennandre. Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet, men idéen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er mer utbredt blant personer med lavere utdannelse, som bor i rurale områder, og som følger nyheter fra alternative nyhetskanaler som Resett og Document.no.

Medier

– Det er en klar sammenheng mellom mediebruk og holdninger til likestilling og diskriminering. Det er særlig de som leser nyheter fra Morgenbladet og Klassekampen, som skiller seg ut ved at de tror det foregår mer omfattende diskriminering i Norge, som i større grad støtter opp om ulike likestillingstiltak, og er mer positive til homofil adopsjon og til innvandring. De som leser nyheter fra kilder som Document.no og Resett.no, tror i mindre grad at de beskyttede gruppene blir diskriminert i dag, de uttrykker oftere motstand mot homofile og transpersoners rettigheter, oppgir i større grad at de er redde for muslimer og at noen menneskeraser er smartere enn andre.

Likestillingspolitikk

– Det er bred støtte til at det skal være en offentlig likestillingspolitikk i Norge, og kun sju prosent gir uttrykk for at de mener at staten ikke bør bruke ressurser på å fremme likestilling og bekjempe diskriminering for noen av gruppene som i dag er beskyttet i likestillingsloven.

– Når vi ser på viljen til å gi formelle sanksjoner ved diskriminering, er det imidlertid større forskjeller etter hvilke grupper det blir diskriminert mot.