– Staten må sørge for at ofre for menneskehandel får dekket sitt rettshjelpsbehov i saker om oppholdstillatelse, skriver forfatterne av innlegget. (Illustrasjonsbilde).
Foto: Unsplash/Josh Adamski

Rettshjelp avhengig av innsamlingsaksjoner

Statens må sørge for at ofre for menneskehandel får dekket sitt rettshjelpsbehov, skriver JURKs Charlotte Berger, Åse Kaja Karlsen og Susan Arualanantham i et innlegg i Dagsavisen.

Utrop nr. 20/2019 (30.05.2019)

I innlegget viser de til saken om «Elisabeth», et offer for menneskehandel, som fikk avslag på søknaden om asyl.

– Hun ville bringe Utlendingsnemndas vedtak inn for domstolen, men det koster penger. Penger hun ikke hadde. Heldigvis for «Elisabeth» samlet engasjerte privatpersoner inn penger til advokat for henne. Den 12. april i år konkluderte Oslo tingrett med at UNEs vedtak om avslag på opphold for «Elisabeth» var ugyldig. Uten den frivillige innsatsen fra privatpersoner, ville hun trolig ha blitt sendt ut av landet på uriktig grunnlag, skriver de i innlegget.

Sårbar gruppe

Ofre for menneskehandel kan få opphold i Norge enten via asyl eller på humanitært grunnlag, men særlig ved sistnevnte er det vanskelig å få til, både på grunn av formell saksgang og kostnadene knyttet til saksgangen.

– Hvis et offer for menneskehandel får avslag på søknad om opphold av UNE, kan offeret ta saken til domstolen. Dette må offeret selv betale for, og deres rettssikkerhet avhenger av om man har ressurser til dette.

Skribentene skriver videre at staten må sørge for at ofre for menneskehandel får dekket sitt rettshjelpsbehov i saker om oppholdstillatelse.

– Spesielt når vi vet at også Utlendingsnemda (UNE) kan gjøre feil i saksbehandlingen. En så vilkårlig rettslig beskyttelse og behandling av offer for menneskehandel som vi er vitne til i dag, er ikke en rettsstat som Norge verdig.

Les hele innlegget i Dagsavisens nettutgave