Foto: flickr.com
Flere tilpassede gravplasser og bedre muligheter til å utføre begravelser på tradisjonelt vis gjør at norsk-pakistanere og andre med bakgrunn fra muslimske land i større grad begraver sine nærmeste i Norge.
Koordinator i det muslimske begravelsesbyrået Al-Khidmat, Mohammad Afzal, sier de tilbyr sine tjenester til alle muslimske grupper, men at norsk-pakistanere utgjør den største gruppen. Afzal ser en klar tendens til at det er flere som begraver sine avdøde slektninger på norsk jord.
– Siden vi startet opp i 2002 har trenden gått klart i den retningen, bekrefter Afzal.
Hvilested og tilhørighet
Afzal tror dette først og fremst skyldes at de nye generasjonene som vokser opp i Norge trenger et hvilested som står dem nært.
– Det sier seg selv at det blir vanskeligere å besøke graven til en avdød slektning hvis den befinner seg i Tyrkia eller Pakistan. Alternativet blir å ha et verdig hvilested i Norge.
– Kan man si at det var vanligere blant førstegenerasjonen å gjøre den såkalte “siste reisen hjem”?
– Ja, nettopp fordi denne gruppen hadde mer tilhørighet til hjemlandet enn de som er født og oppvokst i Norge.
Ulike folk og ulike forutsetninger
Oslos hovedgravgård for muslimer ligger nå på Høybråten, etter at Klemetsrud ble full. Myndighetene ser på muligheter til å få flere gravlunder andre steder, slik at man ikke trenger å reise så langt av sted, legger Afzal til.
En annen trend han ser, er at også stadig flere førstegenerasjonsinnvandrere også lar seg bli gravlagt i Norge.
Blant somaliere er det 90 prosent som gravlegger sine avdøde i Norge, mens blant tyrkere er det 50 prosent.
– Her må man imidlertid se på de ulike gruppenes kulturer og situasjon i hjemlandet. Blant somaliere er det 90 prosent som gravlegger sine avdøde i Norge, mens blant tyrkere er det 50 prosent.
– Kan økonomi, for eksempel det at folk ikke kan betale frakt på så store avstander, være med på å få ned antall begravelser i opprinnelseslandet?
– Ja, men det kan være avhengig av nasjonalitet. Pakistan International Airlines (PIA) frakter for eksempel folk helt kostnadsfritt. For dem fra andre land kan en begravelse i hjemlandet lett komme på 30 000 kroner, hevder han.
Begravelse som integrering
Cora Alexa Døving er seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Hun har jobbet med å kartlegge livssynsminoriteters vilkår i det norske samfunnet. Hun sier seg enig i at økningen av muslimske gravsteder har gjort sitt til at flere begraves her.
– Mye har endret seg siden de første pakistanske arbeidsinnvandrerne som døde på norsk jord ble fraktet hjem ved hjelp av pengebidrag fra de ulike velferdskomitéene. I dag har flere sin familie i Norge og det er tilgang til vigslet jord og tilpassede begravelser.
Ifølge Døving er det at flere blir begravet i Norge på tilpassede steder et klart tegn på at muslimer både har blitt integrert og bevarer sin religiøse identitet. Likevel vil nok en del velge opprinnelseslandet som siste hvilested også i fremtiden.
– For ut- og innvandrere har drømmen om den “siste hjemreise” vært tilstede gjennom historien. Vi så det hos norske amerika-farere og vi ser det hos dem som kommer til Norge, sier hun.
Om muslimske begravelser:
Selve riten starter med en vaskeseremoni som skal utføres akkurat på samme måte som i forkant av en vanlig bønn. Når dette er unnagjort, legges liksvøpene. Hele forseremonien (vasking og liksvøping) kan ta opptil en time. I etterkant av dette gjennomføres bønneseremonien. Til slutt senkes kisten ned i jorda. Prosessen, særlig når det gjelder vaskeseremonien, kan variere mellom shia- og sunnimuslimer
Kilder: Al-Khidmat, koranen.no
