Hijab er nakenhet: et av kortfilmene til norsk-iranske Roghieh Torvund som skal vises på en gruppeutstilling i New York handler om hvordan hijabbruk fører til man utsetter seg selv for negative følger.
Foto: roghiehasgari.net

Utstilling med 22. juli i bakhodet

Norsk-iranske Roghieh Torvund og ni andre flerkulturelle billedkunstnere er invitert til å delta i en gruppeutstilling i New York.

5. januar drar norsk-iraneren til New York for å stille ut på galleriet .NO og samtidig også gjennomføre et performance med fokus på hijabbruk. 

Under navnet Parallax View tar man opp utfordrende problemstillinger i kjøvannet av terrorhandlingene som skjedde 22. juli. Hva er kulturelt mangfold i et norsk sammenheng? Hvilke spørsmål står ubesvart i debatten? Og hva er løsningene fra et innvandrerperspektiv?

Ifølge Torvund er hennes motivasjon soleklar.

– 22. juli er jo svært viktig. Men først og fremst handler dette om å ta tak i myter og syndebukktankegangen som herjer nå i Europa og Vesten. En tankegang som har fått lov til å vokse frem på grunn av krisen og som gir seg utslag i fremmedfrykten vi ser nå, sier hun til utrop.no.

Kommunikasjon og følelser

Hun presiserer at bidraget hennes handler om nå frem fremfor å påvirke folks tankegang.

– Jeg tror ikke at kunsten ene og alene kan redde verden, og jeg personlig ser ingen formål med å skape sjokk eller oppstandelse. Jeg vil heller at folk skal kunne reflektere over sine egne tanker gjennom showet.

Hijab i "slow-motion"

Forestillingen er en ca. 8-10 minutter lang rolig og meditativt handling som bygger opp til et punkt hvor Torvund er i direkte dialog med publikum uten ord, og hvor, ifølge henne, er det opp til følelsene å kommunisere. I tillegg til performancen viser hun to videoer.

– Temaet handler om å være fremmed. Men selv om jeg kan oppfattes som en fremmed i uttrykk og handlinger så vil du likevel finne fellesskap i en ordløs kommunikasjon, fastslår hun.

Hvorfor bruker du akkurat hijab som eksempel?

– Hijab sees på av mange som et farlig og negativt symbol. Så her handler det om å ufarliggjøre denne "annerledesheten" mange sikter til.

Roghieh sidestiller det å ha på seg plagget med å gå naken. 

– Folk som går med hijab til daglig ser jeg på som en form for nakenhet. En psykisk nakenhet hvor man bretter seg selv ut og viser hvem man er. Noen ser ned på det, jeg kaller det å være tøff og stå for et reellt livsvalg, avrunder hun.