Skålene som som er typiske for nowruz, iranernes tradisjonelle nyttårsfeiring.
Foto: flickr.com

Nyttår med gullfisk og båltenning

Iranere, både i Iran, og over hele verden vil i disse dager feire inngangen til det nye året 1392. Feiringen er spekket med symboler og ritualer - hovedsakelig fra den gammelpersiske religionen zoroastrismen.

Utrop nr. 10/2013 (07.03.2013)

Under den sortkledde overflaten er iransk kultur spekket med fargerik symbolbruk og kulturutfoldelse. Nyttårsfeiringen viser et konsentrat av nettopp dette: På denne tiden hvert år finner man baljer med myldrende gullfisker til salgs i de iranske gater.

Feiringen av det nye året starter faktisk noen kvelder før selve nyttårsaften - med at det tennes bål i gatene. Både voksne, barn, slektninger og venner deltar i bålritualet. Alle tar fart og hopper over flammene. Henvendt til bålet synger de en strofe på persisk, som betyr: «Rødheten din til meg, gulheten min til deg».

Foto: flickr.com

Rød farge symboliserer friskhet, i tråd med at blodet man er avhengig av, er rødt. Gulhet står for sykdom, og ved å hoppe over bålet bytter man dermed bort sykdom med god helse. Dette er også en årsak til at det er ufint å gi bort gule blomster i iransk kultur. Bålene tennes for å markere at lysere tider er i vente.

Gjøglerne som tåles av religiøs politi
Tradisjonen er før-islamsk og stammer fra den gammelpersiske religionsstifteren Zarathustra, som levde for snart 3.000 år siden. Ilden er et sentralt element i religionen, og symboliserer hovedsakelig renhet. I Zarathustra-templene finner man - også i dag - en ild som holdes kontinuerlig i live.

 

Under feiringen kan man treffe på skikkelser med svartmalte ansikter, som ringler med bjeller. Dette er også en "overlevning" fra Zarathustra-tiden. I gammel tid var nemlig deres oppgave å holde liv i den hellige ilden. Ved å oppholde seg nær bålet, ble de svarte av sot i ansiktene. Bjellene ringlet de med for å annonsere starten på det nye året.

Siden den islamske revolusjonen i 1979 har de svartmalte gjøglere brutt iransk lov, siden gjøgleri forbindes med lettsindighet og ugudelighet. Men på linje med båltenningen er denne tradisjonen av så stor betydning for folk flest at patruljerende politi kan ha problemer med å argumentere bort denne gleden.

Gullfisk på bordet
Gullfisk på et vakkert dekorert nyttårsbord er like viktig for iranere som juletreet er for oss. Det heter seg at i det øyeblikk det gamle året går over i det nye, gjør fisken en markant helomvending i bollen sin.

Foto: Skjermdump/frequency.com

Nyttårsbordet er dekket med mer symbolikk; det skal inneholde syv skåler med ulikt innhold. Skålene er fylt med: plantet gress som symboliserer nytt liv, mynter for på symbolsk vis å sikre fremtiden, og nøtter som er harde utenpå, men myke inni - slik menneskene ofte må være.

Håper på ektemann på trettende dag
Trettende og siste dag av feiringen kastes gresset fra nyttårsbordet, enten i en elv eller ut på gaten. Unge og ugifte jenter knytter gjerne en knute på gresstråene for at det på magisk vis skal dukke opp en ektemann i det kommende år.

Som et punktum for feiringen, piser man grønne salatblader som dyppes i sur eller søt eddik. Fornyelse og friskhet er nemlig et fremtredende aspekt ved iransk kultur, og i dette symbolske grønt-måltidet ligger det et ønske om et friskt og fornyende liv i det kommende året.

(kilde: iran.no)