Den samiske befolkningen ble utsatt for en fornoskningspolitikk på 1850-tallet som blant annet diskriminerte det samiske språket.
Foto: Flickr

Den norske rasismen

Samene i Norge er en gruppe som har opplevd den norske, institusjonaliserte rasismen i regi av den norske stat. 

Utrop nr. 1/2014 (02.01.2014)

Mange vil hevde at Norges behandling av minoritetsgruppen samer har vært styrt av en rasistisk ideologi, skriver journalistene Liv Tessem og Terje Avner i en bakgrunnsartikkel om rasisme, som kan leses på aftenposten.no.

På 1850-tallet ble samene i Norge utsatt for en fornorskningspolitikk som blant annet diskriminerte det samiske språket. Fra 1888 kunne samisk bare være hjelpespråk i kristendomsundervisningen, og Jordsalgsloven av 1902 slo fast at bare norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk, og som daglig brukte norsk, kunne få kjøpe jord.

Også norsk forskning på samer har vakt oppsikt. Frem til 1930 organiserte Anatomisk Institutt innsamling av flere hundre samiske kranier og skjelett i forskningsøyemed.

Jødeparagraf
Heller ikke religiøs rasisme er fremmed i norsk lovgivning. Den norske grunnloven fra 1814 til 1851 inneholdt den såkalte «jødeparagrafen» som lød slik:

«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»

– Samtidig er det slik at konvensjoner og lover mot diskriminering knyttet til etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion eller livssyn ikke hindrer rasistiske handlinger og holdninger i det norske samfunn anno 2013, mener Antirasistisk Senter.

Av 10 000 saker som har vært til behandling hos Likestillings- og diskrimineringsombudet fra 2007 til 2012 utgjorde klager knyttet til etnisitet den tredje største gruppen med 1470 saker.