Foto: Privat

‒ Dreadlocks er en del av meg

Haddy Sonko (29) har alltid likt sitt naturlige afrikanske hår. Å sette på løshår kunne hun ikke tenke seg. Derfor valgte hun dreadlocks.

Utrop nr. 42/2015 (05.11.2015)

Sonko understreker at det ikke er lett å ha dreads.

‒ Det ligger utrolig mye arbeid i det. Man må ikke gi opp. Å lage dem krever en god del tid og tålmodighet, spesielt i begynnelsen. Veldig mange undervurderer det. De tror det er lettere å stelle dreadlocks enn vanlige hårfrysyrer. Det er feil.

‒ Det er lite som skiller dreadlocks og "shit-locks", sier hun og ler.

Hun forteller at det er viktig å pleie dreadlocks på samme måte som man ville gjort med en hvilken som helst annen hårfrisyre. Man må kjøpe spesielle hårprodukter for å ivareta formen, eget hår og hygiene.

‒ Jeg bruker jeg opptil to timer på å locke dreadlocksene mine, for de har blitt ganske lange. Å locke vil si å forme og vri dreadlocksene. Om man vil at dreadlocks skal formes ordentlig må gjøre dette etter hver. 

Dette er utrolig viktig, understreker hun.

Det er nesten ingen i Norge som lager dreadlocks. Frisører i Norge er fremdeles ganske uvitende om hvordan man går fram. Derfor fikser Haddy dreadlocksene sine ordentlig når hun reiser til London. 

Langt fra kjedelig

‒ Gjennom årene har jeg klippet, farget, krøllet og stylet dreadlocksene mine etter smak og behag.

Veldig mange tror at man bare kan ha én hårstil når man har dreadlocks, mener hun, men ser på seg selv som et eksempel på at den teorien er feil.

‒ Jeg har til og med hatt dreadsene mine flettet inn i rastafletter. Jeg har også hatt cornrows. Det er fletter som er flettet tett inntil hodebunnen. Jeg har også latt mitt eget hår gro ut, for å få det litt fyldigere og for forandringens skyld. 

Inspirert av artist
Sonko hadde lenge lekt med tanken om å lage dreadlocks før hun tok mot til seg og fikk dem lagd. Det var musikeren Lauryn Hill som inspirerte henne. 


‒ Selv om jeg syntes det var fint, turte jeg ikke å lage dreadlocks på meg selv. Jeg hadde hørt at man måtte klippe vekk alt håret om man ikke ville ha dem mer.

‒ Jeg husker at moren min var helt imot ideen om dreadlocks.

Moren mente at alle som har dreadlocks, blir stemplet som kriminelle, og at hun ikke kom til å få meg jobb.

‒ I gambisk kultur er det ikke vanlig at damer har dreadlocks. Det er veldig mange menn som har det, og for dem er det akseptert, forklarer Sonko.

Mor morens vilje
Til tross for morens syn på dreadlocks gjennomførte hun forvandlingen. 

‒ Det var først i oktober 2006 at jeg bestemte meg, men å lage dreadlocks hadde ikke noe å gjøre med religion eller Bob Marley, som mange forbinder med dreadlocks.

‒ Første gangen jeg lagde dreads, var det på hår som allerede var "relaxed", det vil si behandlet med kjemikalier for å få det glattere. På grunn av kjemikaliene holdt ikke dreadlocksene fasongen. Endene fliset seg opp.

Sonko klippet dem av og satte på nye, uten kjemikalier. 

‒ Nå ble de mye enklere å forme. Det går ikke an å forme dreadlocks på afrikansk hår hvis det ikke er i sin naturlige tilstand. Jeg har hatt de samme dreadlocksene i syv år nå og er kjempefornøyd. De har blitt veldig fine, sier hun stolt.

FAKTA: 

I en artikkelserie setter Utrop fokus på trender i det flerkulturelle Norge. Dette er andre artikkel i serien. Forrige artikkel: Negldesign. Neste artikkel: Tatoveringer. 

Dreadlocks (engelsk for «fryktelige lokker»), dreads eller locks er en hårfrisyre der hodehårene er filtret inn i hverandre, slik at de danner tykke, klumpete lokker som likner på fletter.

Dreadlocks blir ofte forbundet med Jamaica og reggae der mange musikere er rastafarier. Fletter er en del av deres religion.

De første historiske sporene av dreadlocks stammer fra Nord-Afrika og Afrikas horn, men også i hinduismen og i flere andre tradisjonelle kulturer rundt om i verden har dreadlocks hatt en plass. 

(Kilde: Norsk og engelsk Wikipedia)