Foto: Claudio Castello
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
– Jeg tror ikke på lenger på forskjeller basert på hudfarge eller religion. For meg finnes ikke begreper som flerkultur eller multikulturalisme. Vi er alle mennesker, selv med alle forskjeller. Et annet menneskes hjerte, glede, ja også hennes sorg er som min egen, sier 62-åringen bestemt.
Martino er forfatter, skuespiller og manusforfatter. Han har samarbeidet med Hollywood-storheter som Sharon Stone og Andy Garcia, og har sitt hjem i Istanbul.
Her, fra den enorme verdensmetropolen ved Bosporos-stredet mellom vest og øst, Asia og Europa, leder han sitt filmselskap Pana Films – og strortrives. Martino har blant annet representert Tyrkia ved store internasjonale filmfestivaler som Berlin og Cannes.
– Jeg har bodd i Tyrkia lenge nok til at jeg ser meg litt på som tyrker også. Opprinnelig kom jeg her som gjest i 2004, men endte opp med å konvertere til sufi-islam og ta mellomnavnet Mevlud som takk for gjestfriheten jeg ble vist.
Til Canada som spedbarn
Skjebnen ville det til at Martino skulle bli verdensborger. Knapt elleve måneder gammel reiste han i foreldrenes favn over Atlanteren, til landet som skulle bli hans nye hjem, nemlig Canada.
– Familien vår utvandret på grunn av den håpløse situasjonen i hjemlandet. Vi kom fra et svært fattig sted i Calabria i Sør-Italia, og far hadde allerede slekt som hadde utvandret til Toronto.
I oppveksten beskriver han seg selv som en typisk arbeiderklassegutt med italiensk bakgrunn, han så på verden nysjerrighet og følte den var full av muligheter.
– Jeg tenkte alltid at det måttes en finnes en spennende verden utenfor mor og fars trygge vegger, som en gang måtte erfares. Å oppsøke utfordringer har vært et gjennomgangstema i livet mitt. Samtidig lærte jeg som unggutt i Canada å leve med ulike kulturer side om side. Å være åpen for “den andre” fremfor å allerede ha gjort meg opp et inntrykk basert på egne fordommer har vært den beste livsleksen for meg. En vokser på slikt.
– Vekk med skammen
Nylig var han i Norge i forbindelse med Abloom-festivalen, Norges eneste med fokus på etniske minoriteter og funksjonshemningen. Martinos filmselskap har i mange år jobbet sammen med hovedarragørerne av Abloom, Baracca Films.
– Her handler det om å ta folk på alvor. En funksjonshemning er ikke annet enn noe som gjør at man ikke kan fungere optimalt i hverdagen. Festivaler som Abloom er viktige fordi man gir en bestemt gruppe verdighet og en stemme. Som sufi-muslim tror jeg på at vi alle er fullverdige skapninger, og at når mennesket en dag oppnår nok kunnskap om sin fullverdighet, så vil man kunne skyve utilpasshet og skam til side, sier han.
Gi og ta
– Hvordan finner man seg til rette i kulturer som er vesensforskjellige fra ens egen?
– Jeg nevnte jo dette med å ha et åpent hjerte og sinn. Og så må man følge reglene, loven og sedvanene på det stedet man skal til. Man må ha aksept for hverandre, så det er en slags gi-og-ta-situasjon, sier Martino.
Blikket til Martino blir ekstra fokusert når vi snakker om religion, konflikter, og spenningsforholdet mellom den vestlige og islamske verden.
– Sufismen har lært meg at islam, som andre religioner, i bunn og grunn er fredelige. Folk som begrunner krig, mord og konflikter i Allahs navn, praktiserer ikke islam slik jeg forstår det.
Vil gi ut ny bok
Martino har selv planer om å fortsette med nye festivalprosjekter med Pana Films, forsette manussamarbeidet med ulike tyrkiske tv-serier, og ikke minst skrive en ny bok, som blir hans tolvte. Den skal hete Mevlud's way og blir en diktsamling om hans livserfaringer og tanker om menneskemangfoldet.
– Verden er egentlig et sted uten grenser. Først og fremst er det vi mennesker som sørgelig nok lager slike, slår han fast.
