Forente kvenske artister har gitt ut sang og video om det å være kven.
Foto: Skjermdump fra YouTube

– For første gang på lenge ser vi lyst på fremtiden

– Du kan være en kven, og si det til alle, synger et kor av unge artister med kvensk og norskfinsk bakgrunn i en nylig utgitt musikkvideo. Det kvenske språket er utsatt i Norge, men sterke krefter jobber nå for å redde det.

Utrop nr. 7/2015 (12.02.2015)

Noora Ollila er prosjektleder for musikerne som har skapt låta. De kaller seg Forente kvenske artister, og sammen med Eskild Johansen, Stein Olsen og Katriina Pedersen har Ollila skrevet om teksten til låta «Venn», som Lene Marlin og Espen Lind skrev etter tsunamien julen i 2004.

Deler av den nye teksten er på kvensk, blant annet en rapp.

– Jeg syns det er veldig spennende å se kvensk språk i ny setting, som moderne rapp. Dette er vel kanskje første gangen det skjer, sier hun til avisen Rujian Kaiku.

For skoleelever
Sangen og musikkvideoen er ifølge avisen en del av det kvenske veiviserprosjektet Kveeni Luusit, som går ut på å fortelle videregåendeskoleelever i Troms og Finnmark om kvenene.

Utrop kontakter Eskild Johansen, prosjektleder for arbeidet med musikkvideoen i Norske Kveners forbund, for å høre mer om prosjektet.

– Hvorfor er det viktig å gi ut musikk på kvensk?

– Det er absolutt viktig å skape musikk med kvensk tematikk og kvensk språk – nettopp for å vise at kvensk er en levende kultur. For ungdom tror jeg også det kan være med å skape stolthet over  familiens kultur. Det er nettopp dette som kan gi drahjelp til at flere unge lærer seg språket, sier Johansen, som tidlgere har vært daglig leder på Halti Kvenkultursenter IKS.

– Hvorfor bør skoleelever i Norge å lære om kvener?

– Alle undersøkelser viser at ungdom har store hull i kunnskapen om den kvenske kulturen. Selv i områder der kvenene tradisjonelt har holdt til, er det lite tilgang på informasjon om kulturen. Derfor må man skape bevissthet spesielt i egne kjerneområder rundt dette temaet – slik at lokalbefolkningen kjenner stolthet og folk utenfor oppnår forståelse og toleranse.

Ber staten stille opp
– Har dere noen planer om et landsdekkende prosjekt etter hvert?

– Da ressursene sjeldent eller aldri strekker til, prøver vi i større grad å få staten til å ta et større ansvar i utviklingen av læremidler og andre tiltak for å skape bevissthet om kvensk kultur og tilstedeværelse i Norge. Til å begynne med er det våre egne ungdommer som må vekkes til kamp for sin egen kultur.

– Har holdningen til og kunnskapen om kvener endret seg de siste årene?

– Absolutt! Fra å være et omstridt og konfliktorientert tema har nå det kvenske i større grad funnet sin plass i identitetsutrykket i nord. Ikke minst er det engasjement blant de unge som har ført til dette. Vi ser for første gang på veldig lenge lyst på fremtiden for kulturen. Vi har valgt å kjempe for vår egen kultur – og nye engasjerte melder seg på hver dag. Nå trenger vi bare en siste innsats for å berge språket. Derfor er vi avhengig av at denne regjeringen tar et aktivt standpunkt for å prioritere å støtte opp om tiltak som kan verge kvensk som kulturspråk i nord.

Ordføreren med
Ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort synger også i videoen, som ble sluppet andre juledag. 

– Da jeg ble spurt, var det ikke tvil: Dette ville jeg være med på. Det er hyggelig at vi politikere kan være med å heie fram kvensk og samisk, to språk og kulturer som har vært holdt nede, sa ordføreren til Ruijan Kaiku.

Ordføreren fulgte opp innsatsen i musikkvideoen med mer håndfast politisk handling rett før året var omme.

– Som ordfører i Tromsø er jeg opptatt av at vår felles nordnorske kulturarv skal ivaretas. Kvensk er en viktig brikke og har blitt utsatt for et hardt fornorskningspress, skriver Hjort i en pressemelding referert i avisen Nordlys.

Ifølge avisen vil han nå be regjeringen om å støtte kvensk med nødvendige ressurser for å berge språket.

– Den forrige regjeringen valgte å ikke støtte oppgradering av kvensk språk, sist gang det var på bordet. Jeg frykter at hvis denne regjeringen ikke tar grep, så vil vi miste språket, og med det en viktig del av norsk og nordnorsk kultur, sier ordføreren.

FAKTA:
Kvensk er et språk som har utviklet seg i det nordlige Skandinavia over flere hundre år. Det ligger nært opp til finsk. Det er rundt 5000 mennesker som snakker kvensk i Norge (anslagene varierer mellom 2000 og 8000). Kvensk er anerkjent som et eget språk i Norge (2005), og bl.a. kvenske stedsnavn har fått beskyttelse i stedsnavnloven.

Enkelte forskere betegner kvensk som gammelfinsk. Brukere av språket Tornedalsfinsk (en variant av finsk i Sverige) og kvensk kan skjelne mellom de to. Finskspråklige fra Finland forstår kvensk, bortsett fra en del ord. Kvensk har flere dialekter. Kven har tatt inn norske låneord, mens Tornedalsfinsk bruker svenske låneord.

Kvener er et gammelt folkenavn som er kjent allerede fra Ottars beretning som ble nedtegnet ved hoffet til kong Alfred av Wessex på slutten av 800-tallet. Kvenene er anerkjent som nasjonal minoritet i Stortingets ratifikasjon i 1998 av Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det er omlag 30000-50000 mennesker i Norge som har kvensk bakgrunn, men det er altså ikke alle av dem som bruker språket til daglig.

Kilder: Etnologue, Store Norske Leksikon